Før, under og etter Hitler

En stort anlagt propaganda gikk forut for de tyske angrep på Norge og de land som delte dets skjebne. Straks soldatene hadde erobret et område, ble presse og
kringkasting tvunget inn på tysk side i full utstrekning. Sjelen i det hele var den tyske propagandaministeren, Goebbels. Ovenfor ser en ham da han kom til Oslo den første krigsvinteren. Mannen i uniform på hans ene side er general von Falkenhorst.For- kledd som sivilperson på hans annen side går Reichskommisar Terboven. --- Det hemmelige tyske statspoliti, Gestapo, var ikke mindre snar i vendingen. Under sin fryktede og beryktede fører, Himmler, tok det til med sitt uhyggelige arbeid straks det fantes fotfeste. Bildet her under viser Himmler ved et av de besøkene han gjorde i Oslo. En kunne bare vente seg overgrep og
forfølgelser når han dukket opp.

Tyske soldater på vakt foran Norges Storting. Kan noen glemme det synet? Og skal vi noen gang få se noe liknende hjemme i Norge?. Det skal og må ikke skje. De norske soldatene som er med på å holde Tyskland besatt, skal hjelpe til med å oppdra den tyske befolkning til et fredelig medlem av folkenes store familie. Det tyske folket må lære at angrepskrigen ikke er midlet til å fremme sine interesser.

Da tyskerne uten foranledning fra norsk side gikk til angrep på landet vårt, møtte de bare svak motstand. Men de bombet og brente i byer og bygder og strebet Kongen etter livet. Landet ble besatt etter at kampene hadde vart i to måneder. Siden fulgte fem lange tunge år under tysk okkupasjon, da lov og rett ble satt til side og trampet på av jernbeslåtte "germanske" støvler. I Norge har vi alltid arbeidet på å finne fram til lykke og velstand i frem med hverandre og med andre land. Forsvaret ble forsømt og glemt, og det fikk vi betale for. Det ble en kostbar lærepenge. - Det nederste bildet gir et godt inntrykk av forholdene omkring 9. April 1940. Det store tyske troppetransportskipet "Rio de Janeiro" ble torpedert utenfor Lillesand den 8. April. Soldater, hester og utstyr fløt omkring i sjøen i store mengder. Her ser vi overlevende fra forliset bli tatt vare på med all mulig omsorg. Det vitner iallfall om omsyn til andre folk, om ikke annet.

"Fredens engler daler ned i Belgia" har den berømte engelske tegneren L o w kalt dette bildet. Den alvorlige meningen er tydelig nok. En vil kjenne igjen Himmler i den svarte SS-uniformen. I hånden holder han "Gestapos dødslister", som Belgia og alle de andre landene tyskerne besatte kom i skjebnevanger berøring med.
Også bildet under er alvorlig ment. Hitler spør Himmler: "Hvorfor liker de oss ikke, Heinrich?" Hvor de for fram og myrdet og brente slo tyskerne om seg med fagre, men falske lokketoner. Alle husker frasene om "den fremstrakte hånden" og "det tyske storsinnet". De ventet forståelse og samarbeid når de stengte skoler og universiteter og fengslet og henrettet folkets fremste menn og kvinner.

Før tyskerne gikk til åtak hadde de sikret seg samarbeid med folk som skulle gjøre det lettere for dem å bryte inn. Og det viste seg dessverre at det ikke var vanskelig å finne hjelpere. Overalt var det æresløse og mislykte individer som stilte seg på angripernes side mot sitt eget fedreland. Vi husker alt for godt hvordan det var i Norge. De sjofleste landsforrædere ble framstilt som folkets tjenere, mens de som med livet som innsats kjempet for sitt lend hjemme og ute ble stemplet som forbrytere. Quislingene så seg ikke engang for gode til å gå i tysk krigstjeneste. Øverste bilde viser en defilering av den såkalte "Norske legion" - norskfødt ungdom i tyske uniformer - for Quisling, mannen hvis navn er blitt et internasjonalt skjellsord. Det virker som en forhånelse der soldatene vender ryggen til Norges Storting og Q. Står med ryggen til Det kongelige slott.
Norge ble som andre tyskokkuperte land ribbet til skinnet. Tyskerne nøyde seg ikke med å trampe på lov og rett. De plyndret landet for mat og klær og lot det bare være akkurat tilstrekkelig igjen til at befolkningen klarte å hangle igjennom. Fotografiet nederst er av et typisk vitnesbyrd om det.

Her er et avskrekkende eksempel på hva de tyske okkupasjonstroppene kunne påføre befolkningen av ulykker. Det er norske kvinner som har innlatt seg med fienden og satt barn til verden. De stakkars barna kommer i en meget vanskelig stilling i samfunnet . Er de norske etter er de tyske, og hvordan blir forholdet til foreldrene? Og tenk på den skjebne som følger med det å være barn av en tysker og en "tyskerjente". De fleste av disse kvinnene var uvitende og uerfarne og lot seg blende av de tyske uniformene og friste av den rikdommen soldatene skaffet seg på bekostning av det land de hadde voldtatt - Soldater som okkuperer fiendtlig område, har vanskelige oppgaver. Tanken på framtiden, på hjem og fedreland må gå foran tanken på en selv i øyeblikket. Virkelig styrke viser seg i likevekt og måtehold.

Hammerfest var en av de norske byene som ikke ble berørt av krigshandlingene i 1940. Denne verdens nordligste by var midtpunktet for stor trafikk og virksomhet. I den lyse sommertiden lå det ofte svære turistdampere ute på havnen, og inne i byen var det et broket liv. Utenlandske turister satte sitt preg på byen, og på gatene kunne en se samene i sine maleriske drakter.

Men Hammerfest kom ikke helskinnet igjennom okkupasjonen. Sent på året 1944 trakk de tyske styrkene seg ut av Finnmark og Nord-Troms. Alt det som var bygd opp med tålmod, flid og svære anstrengelser gjennom generasjoner, ble brent og jevnet med jorden. Dett er et bilde fra brannen som utslettet Hammerfest. Befolkningen ble jaget bort og fikk bare lov å ta med seg ubetydelig av det de eide.

I dag er Hammerfest en gold ørken. En skulle tro at byen ville bli satt tilstrekkelig ut av funksjon når bebyggelsen som var av tre, ble svidd av. Tyskerne mente noe annet. Byen skulle jevnes med jorden, og det arbeidet ble gjort grundig. Finnmark og Nord-Troms i dag er bildet på et ødeleggelsesvanvidd så stort at en har vondt for å tro at mennesker i vår tid kan ha stått bak det.