Etter sammenbruddet forrige gang sto Tyskland under ulike regjeringer. Men nasjonalIsmen ble holdt ved like i folket ved en voldsom kampanje mot fredsvilkårene. En av dem som ville utnytte stemningen til egne formål var Adolf Hitler. I spissen for en flokk fanatikere og forvirrede mennesker prøvde han å gjøre statskupp i München i november 1923. Det gikk ikke. Så kom noen år med økonomisk oppgang for Tyskland, og Hitlers bevegelse var på retur. Men i 1929 ble det krisetider med nød og arbeidsløshet. Da fikk Hitler chansen. Han forklarte sine landsmenn at årsaken til elendigheten i Tyskland var "sammensvergelsen mellom jøder, marxister og plutokrater". Han lovet å gjøre Tyskland sterkt og fri det fra nød og "versailles-fredens lenker". Det nasjonalsosialistiske parti ble det største i landet. Men det hadde ikke absolutt flertall. Nazistene viste utvei. De tente fyr på Riksdagen og ga kommunistene skylden. Opinionen svingte over til Hitler, som ble rikskansler og Tysklands "Fuhrer".
Her er ruinene av Riksdagen. - Tysklands nasjonalforsamling. Demokratiet led nederlag og et hensynsløst diktatur fulgte. Hitler ville likevel at det skulle se ut som han styrte etter folkets vilje. Han sammenkalte en "riksdag" av bare nazister , hvor en hver form av opposisjon var utenkelig. Det lyder nesten som en spøk, men Hitler flyttet riksdagen til Kroll-
Operaen, som ses øverst på høyre side. Riksdagsmøtene, de få som fant sted, kom til å arte seg som operaforestilling med fantastiske dekorasjoner og kostymer ; nazipampene i hoved-
rollene med Hitler som førstetenoren, og trosfeller som det store tale- og hylekoret. - Hele Tyskland ble kledd i uniform. Hitler utnyttet behendig folkets svakheter. De som prøvde å protestere, ble satt i konsentrasjonsleir, Her er et massemøte av uniformerte jenter. Jentene var like ivrige nazister som guttene.
Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels, startet og holdt i gang et øredøvende , ensrettet propagandamaskineri, som tok hånd om voksne, ungdom og barn og systematisk slettet ut alle tegn til frisinn og menneskelighet. Nazistene hyllet seg selv over alle måte, og folket stemte i. Nasjonaldager og demonstrasjonsdager ble kledd i hakekorsbanner, og nazistenes egne merkedager ble også tidspunktene for storoppbud av folk, uniformer, faner og krigsmaskiner. - De to øverste bildene viser kjempeparader i Nurnberg, der alle partiorganisasjonene med stort og smått satte hverandre stevne hvert år i september. Det var de såkalte rikspartidagene. På det lille bildet øverst til høyre ser en hvor plassen for disse kjempeopptogene ser ut i dag. Den heter nå Soldiers' Field og fungeres som idrettsanlegg, slik området gjorde før Hitlers tid, - Det store bildet nederst viser sørgemarsjen gjennom Munchen som fant sted hvert års 9. nov. til minne om de nazister som falt ved Hitlers mislykte opprørsforsøk i 1923. Opptoget gikk gjennom hovedgatene, som var kledd i hakekorsbanner og svart, i overdrevent langsomt tempo, til tone av fedrelandssangen og Horst Wessel-sangen , spilt som sørgemarsjer. For hver avdød av betydning vart det reist en søyle som bar vedkommendes navn i gull. På toppen brant en "evig ild". Toget gikk til Kønigsplatz, nazismens nasjonalpark. Her hadde Hitler bygd ærestempler for de 16 falne fra 9. nov. 1923. Enkene og andre pårørende til disse 16 møtte fram hvert år, kledd i svarteste sorg, og Hitler hilste på hver enkelt, dypt rørt. Skuespillet gjorde sterkt inntrykk på tyskerne , som lett ble hysteriske. - Dette bildet er tatt 9. nov. 1936. Første gangen hæren var representert i opptoget. Ved siden av Hitler går den daværende øverstkommanderende general von Blomberg. Hele tiden etterpå hadde Hitler Wehrmacht i sin hånd. Den siste øverstkommanderende, Keitel, som ble hengt i Nurnberg 1946, var hans lydige slave, og mange kalte han for Lakei-tel.