Del A
Da Tyskland led et totalt nederlag i forrige krig og kapitulerte i 1918, gjorde de allierte en stor og kostbar feil. De unnlot å besette det overvunne Tyskland. Derfor kunne myten om at tyskerne ikke ble slått militært bre seg uhindret og få faste røtter i folket. Versailles-freden ble hånt og neglisjert. Tyskerne skrek opp at de var urettferdig behandlet, og det var denne misnøyen Hitler kunne bygge sin politikk opp på, først innenfor Tyskland og siden overfor andre land. - Bildet ovenfor viser blomstersmykkede tyske soldater som kommer "ubeseiret" tilbake til Berlin i 1919 og lar seg hylle. Den historiske bakgrunn for de to verdenskrigene Tyskland satte i gang og tapte, er den harde politikken rikskansler Otto von Bismarck førte. Det var han som samlet de tyske småstater til ett rike under Preussen ledelse. Kongeriker Preussen ble bygd opp av Fredrik ll ; han skapte den prøyssiske disiplin, som siden har spredd seg til befolkningen, i hele det nåværende Tyskland, både i dagliglivet og i det militære. Fredrik ll sa en gang: "Mine soldater må være reddere for sine egne offiserer en for fienden." - Bismarck ble statsminister i Preussen 1862. For å gjennomføre planen om å samle de tyske statene, måtte han ty til kriger. Først vendte han seg mot Danmark i 1864 som forkjemper tyskheten. Han ville hjelpe det tyske mindretallet i Schleswig Hostein og fikk støtte av Østerrike, den andre store tyske staten. Etter vunnet krig kom turen til Østerrike, som ble isolert for framtiden. Med Europas mest moderne hær gikk så Preussen til angrep på Frankrike, som ble beseiret i 1871. - På bildet her ser en Bismark (i lys uniform) utrope Wilhelm l til tysk til tysk keiser i speilsalen i Versailles den 18. januar 1871. Etter de heldige krigene søkte Bismarck å bedre forholdet til stormaktene, men hans landsmenn hadde fått blod på tann. Tysk industri hadde veldig framgang og tok til å konkurrere på verdensmarkedet, og industriherrene satte seg som mål å få monopol på råvarene og markedene. Det kom i gang intimt forhold til staten, som under keiser Wilhelm ll førte en halsbrekkende utenrikspolitikk; og i 1914 brøt den første verdenskrig Ut. Den gang som i siste krig sette tyskerne i gang en voldsom propaganda. Særlig ble England gjenstand for hat. Tegningen nedenfor er hentet fra det engelske Vittighets- Borgen er tegn på ufred og usikkerhet. Den kan også være Tysklands symbol. Hele landet over finner en borger og andre festninger. De er minnene om hovmod, ufølsomhet, vold, tortur og fortvilelse gjennom århundrer. Over er det berømte bildet av keiser Wilhelm og generalene Hindenburg og Lundendorf i hovedkvarteret under forrige krig. Keiseren yndet å la seg dyrke som genial militær leder. Det samme gjorde Hitler. Begge tapte verdenshistoriens største kriger. Bildene på neste side viser to situasjoner fra 1919. De tyskerne som hadde fått nok av keiseren og hans krig, gjorde opprør. Det ble bygd barrikader i gatene i Berlin, og folk i uniform og sivil kjempet side om side. Bildet øverst gir et godt inntrykk av dette. - Nederst ser en et typisk eksempel på tysk holdning etter forrige krig. Såkalla "ubeseirede" general- |