”Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn et lett og rapp vår fot
i høyden, opp ad på fjellet, i dypet ved fossevellet.
La veien gå hvor hen den vil, vi vandrer frem med sang og spill.
Her er vi i Guds natur! Som bekken vill i fjellets ur
Så stevner vi frem på ferden, thi åpen oss ligger verden.
:/: Og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad :/:
Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.
La storme kun utpå fjorden, la true med lyn og torden !
:/: Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang :/:
Tekst: Henrik Ibsen
Andreas Bloch illustrerte bl.a. Henrik Angells bok ”Syv-aarskrigen 1807-14”. Her finner vi også illustrasjoner fra slaget ved Berby i 1808 der Bergenhusiske Grenaderbataljon deltok.
Vi skal langt til fjells – til en høyde av godt over en kilometer over havet på det meste. I vår alder er det godt å ha en behagelig buss. Det var verre for soldatene fra det gamle Bergenhusiske regiment som på 1700-tallet og seinere måtte traske den lange vegen over Filefjell på den urgamle ferdselsvegen mellom Sogn og Valdres. Stattholder Hannibal Sehested opprettet alt i 1647 en postrute mellom Kristiania og Bergen, over Filefjell, Lærdal, Stalheim og Voss.
Vegen er bygget om mange ganger siden, og i dag går E16 mer langs foten av det egentlige Filefjell.
Vi følger gamle, kjente E 16 et godt stykke – gjennom Flåm, Aurland, Lærdalstunnelen (24,5 km), Borgund , Maristova til Tyinkrysset. På Tyinkrysset fjellstove får vi lunsj.
Herfra tar vi av til Beitostølen i Øystre Slidre som er en inngangsport til villmarka i Jotunheimen og et velkjent alpinsenter.
Vi fortsetter til Otta hvor vi møter Dovrebanen. Otta er kommunesenter i Sel og regionsenter for Nord-Gudbrandsdal. I 2006 fikk Otta by-status og kalles på folkemunne ”Byen ved Rondane”
En liten historie om ”Dovregubben” – det sagnomsuste lokomotiver som var 22 meter langt og veide 153 tonn: En dag i 1936 kom ”gubben” som løslokomotiv fra Dombås og skulle stoppe på svingskiva i Otta. Men da de nærmet seg skiva ville ikke ”gubben” lystre bremsene og som et siste forsøk satte lok-føreren maskinen i revers, uten at det hjalp, og kolossen fortsatte inn i lok-stallen hvor det braste inn i et annet lokomotiv. Lokføreren og fyrbøteren hadde kastet seg av i siste liten. Men så kom lokomotivet ut igjen – reversen virket – og lokføreren klarte å kaste seg inn i styrehuset og fikk omsider stoppet den ville ferden.
Skaden skyldtes en tekniske feil, men ”gubben” fikk bare skader på buffertene og var snart i tjeneste igjen.
Vi er nå kommet til trakter som er kjent fra motstanden mot den tyske invasjonen i 1940. Britiske tropper kjempet i Gudbrandsdalen ved Kvam, Otta og Dombås, før retretten mot Åndalsnes.
Hjelpen var for liten og kom for seint, men britene forsinket iallfall den tyske fremmarsjen i Gudbrandsdalen.
Blant de britiske styrkene var første bataljon av det berømte regimentet Green Howards som vi kjenner fra jubileumsturen vår til Yorkshire i 2007. Green Howards-bataljonen kjempet 28.april hardnakket fra en sterk stilling ved Otta – de ble angrepet med stridsvogner og artilleri og flybomber – og påførte fienden større tap enn de selv led. Men britene savnet flystøtte og tyngre våpen og det lyktes ikke å stoppe tyskerne. Det ble en dramatisk retrett til Åndalsnes for det britiske ekspedisjonskorpset.
Den engelske historikeren K.T.Derry har inngående beskrevet det britiske felttoget i Norge i 1940. Om Otta skriver han at stedet er ikke så ulikt en liten North Riding markedsby, (Det vil si det området av Yorkshire hvor Green Howards hører hjemme).
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Hotellet vårt - Dovrefjell hotell - ligger halvannen kilometer utenfor Dombås sentrum som gjerne kalles porten til den store Dovrefjell nasjonalpark.
Denne dagen må vi ordne med lunsj selv.
er en fjellbygd som ligger mellom de to store dalene Østerdalen og Gudbrandsdalen.
Dalføret strekker seg vestover fra Alvdal i Nord-Østerdalen og ender på Dovrefjell.
Midt på 1700-tallet ble det funnet kopper-kis og det ble satt i gang stor gruvedrift som varte til 1993 da det ble satt sluttstrek for Folldal verks gruver på Dovrefjell.
Kommunen grenser mot tre kommuner i Hedmark: Alvdal, Tynset og Stor-Elvdal, og mot Sør-Fron, Sel og Dovre i Oppland, og mot Oppdal i Sør-Trøndelag.
Folldal har et kommunesenter som ligger høyest i landet. Trappen på kommunehuset er 712,5 m over havet.
kommune i Hedmark ligger i Nord-Østerdal. Det er et trafikknutepunkt (Rv 3, Rv 30 og Rørosbanen) og er på flere måter sentrum for hele Nord-Østerdal.
Den gamle Bergstaden ligger i det sørøstlige hjørnet av Sør Trøndelag og grenser til Herjedalen i Sverige. Det meste av kommunen ligger i nedslagfsfeltet til Glomma-vassdraget.
Grunnlaget for at Bergstaden ble til - langt til fjells - var kobber-kisen som ble utnyttet fra 1644. Gruvedriften varte i over 300 år. Til gruvedriften trengtes store mengder trevirke, til gruvene og særlig til smelting av malmen. Det gikk hardt ut over skogene i området – de ble nærmest rasert. Siden 1980 har bergstaden med sin gamle og karakteristiske bebyggelse, stått på UNESCOs verdensarvliste. Over trebebyggelsen rager den kjente barokkirken fra 1780
Røros kommune grenser i nord mot Tydal.
Under den store Nordiske krigen var det i Tydalsfjella et krigsdrama som det ennå går frasagn om. Det var dødsmarsjen for Karolinerne – mer enn 3.000 svenske soldater frøs i hjel i en bitende snøstorm over fjellet.
Året var 1718 Svenskekongen Karl XII ville gjøre et nytt forsøk på å ta Norge. Angrepet foregikk på to fronter – mot Fredriksten hvor kongen selv ledet felttoget, og mot Trøndelag. General Armfeldt fikk ordre om å ta Trondheim og samlet sine tropper på svensk side – det var en styrke på 10.000 mann og 6.700 hester. Som proviant hadde de med seg 2.500 slaktedyr. Planen var et raskt sommerfelttog, men de kom ikke av gårde før midten av august. Været var dårlig og svenskene hadde store problemer med å komme fram med sine kanoner og utstyr. Først i begynnelsen av november stod de svenske troppene utenfor Trondheim. Men generalen nølte med å angripe ettersom soldatene var svekket av sykdom og sult. Han hadde bare 5.000 stridsklare soldater til rådvelde.
Så kom en kurer med melding om at Karl XII hadde falt ved Fredrikshald, og general Armfeldt besluttet å ta raskeste veg tilbake til Sverige – det vil si over Tydalsfjella , og dette vegvalget ble skjebnesvangert.
Soldatene – mange av dem fra Karelen i Finland – var dårlig rustet for det uværet som møtte dem i Tydalsfjella – de gikk i fillete uniformer og hadde ikke mat. Det fortelles at til og med geværkolbene ble brukt til brensel.
Om lag 3.000 mann frøs i hjel oppe på fjellet og kulden tok ytterligere 700 liv av de som nådde fram til Handøl i Sverige.
Røros kommune grenser i nord mot Tydal.
Under den store Nordiske krigen var det i Tydalsfjella et krigsdrama som det ennå går frasagn om. Det var dødsmarsjen for Karolinerne – mer enn 3.000 svenske soldater frøs i hjel i en bitende snøstorm over fjellet.
Året var 1718 Svenskekongen Karl XII ville gjøre et nytt forsøk på å ta Norge. Angrepet foregikk på to fronter – mot Fredriksten hvor kongen selv ledet felttoget, og mot Trøndelag. General Armfeldt fikk ordre om å ta Trondheim og samlet sine tropper på svensk side – det var en styrke på 10.000 mann og 6.700 hester. Som proviant hadde de med seg 2.500 slaktedyr. Planen var et raskt sommerfelttog, men de kom ikke av gårde før midten av august. Været var dårlig og svenskene hadde store problemer med å komme fram med sine kanoner og utstyr. Først i begynnelsen av november stod de svenske troppene utenfor Trondheim. Men generalen nølte med å angripe ettersom soldatene var svekket av sykdom og sult. Han hadde bare 5.000 stridsklare soldater til rådvelde.
Så kom en kurer med melding om at Karl XII hadde falt ved Fredrikshald, og general Armfeldt besluttet å ta raskeste veg tilbake til Sverige – det vil si over Tydalsfjella , og dette vegvalget ble skjebnesvangert.
Soldatene – mange av dem fra Karelen i Finland – var dårlig rustet for det uværet som møtte dem i Tydalsfjella – de gikk i fillete uniformer og hadde ikke mat. Det fortelles at til og med geværkolbene ble brukt til brensel.
Om lag 3.000 mann frøs i hjel oppe på fjellet og kulden tok ytterligere 700 liv av de som nådde fram til Handøl i Sverige.
Den andre dagen om kvelden havner vi på Vauldalen Fjellhotell, to kilometer fra svenskegrensen. Før 1780 var det ingen fast bosetting i Vauldalen, men da ble det bygget en gard i Volldalen, bl.a. for innkvartering av soldater som patruljerte grensen. Garden ble også flittig brukt av ferdafolk over Kjølen, på veg til og fra Røros.
Den tredje dagen reiser vi til Sørvika og går om bord i ”Femunden II”.
Helt siden 1905 har denne båten fraktet varer, post og folk, trekull og malm. Mange bruker båten i dag for å komme til Femundsmarka. Vi skal til Femundshytta gard der vi får høre om livet ved Femunden i farne tider. Der får vi også lunsj.
Femunder Norges nest største naturlige innsjø. Røsvatn i Nordland er riktignok større på grunn av regulering og oppdemming
Fra Femundsenden i sør strekker sjøen seg mer enn 6 mil til Nordvika som er et godt stykke inn i Sør-Trøndelag.
Med sine over 202 km2 er det en stor sjø, den ligger høyt til fjells på 662 m.o.h, og været kan skifte brått fra en solfylt og stille dag til vind og snøfokk..
Femunden renner ut i Trysilelvas øvre løp, og blir til Klara-elva på svensk side.
Ikke langt fra Femund er det to nasjonalparker – den største er Femundsmarka nasjonalpark på hele 573 kvadratkilometer og den ligger mellom Femund og svenskegrensen. Den minste er Gutulia nasjonalpark på 19 km2.
Den fjerde dagen
reiser vi fra hotellet kl 0830 og kommer til Furnesdalen i Sverige ca kl 0900.
Avreise fra Furnesdalen kl 1030.
Til Røros kl 1130.
Videre til Alvdal kl 1330/stopp ved Aukrust senteret.
Kl 1500 videre sørover Østerdalen til Elverum/Hamar ca 1700-1730.
Denne dagen ordner vi med lunsj selv – eventuelt i Alvdal.
Middag og overnatting på Hamar.
er i Nord Østerdal og bebyggelsen er konsentrert der Glåma og Folla møtes. På Aukrustsenteret er samlet mye om Kjell Aukrust og hans frodige fantasiverden, i form av tegninger og malerier. Alvdal er ellers en utpreget landbruksbygd.
Dalføret Østerdalen følger Glomma fra Røros til Elverum
Elverumsfullmakten
ble utformet av Carl Joachim Hambro om kvelden 9. april 1940. Stortinget hadde flyktet til Elverum, via Hamar, etter det tyske angrepet på Norge.
”Presidenten har altså foreslått at Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap
etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og framtid.”
Det neste møtet i Stortinget ble holdt 14.juni 1945.
Elverum ble kraftig bombet den 11.april 1940, halvannet døgn etter at Stortinget og regjeringen hadde vært samlet på Elverum Folkehøgskole.
setter vi kursen tilbake til Fjell-Noreg og Vestlandet.
Middag på Tyinkrysset fjellstove.
Videre Lærdal – Voss - Bergen
Dei gamle fjell i syningom er alltid eins å sjå,
med same gamle bryningom og same toppom på.
I bygdom byggja sveinane og huset stender laust;
Men dei gamle merkesteinane, dei standa like traust.
På fjellom er det leikande å ganga til og frå
og kringom toppen reikande så vidt om land å sjå,
til havet kringom strendene med skip som fuglar små,
og til fjelli kringom grendene med tusen bakkar blå.
Det er så mange hendingar i bygdom komne til,
Me sjå så mange vendingar alt på eit lite bil.
Dei hava snutt om vollane og flutt og rudt og bygt;
men dei gode gamle kollane, dei standa like trygt.
Så stod dei gjennom tidene vel mange tusen år,
og graset voks om lidene, og lauvet kom kvar vår,
og vinden tok om toppane, og vatnet tok om fot;
men dei gilde, gamle kroppane, dei toko traust imot.
Av hav kom sjømann sigande og lengta etter land;
då såg han fjelli stigande og kjendest ved si strand.
Då kom det mod i gutane, som såg sin fødestad;
ja, dei gode, gamle nutane, dei gjera hugen glad.
Sunnmøringen Ivar Aasen tenkte vel ikkje på Dovrefjell og Rørosvidda
då han skreiv denne songen. Men diktet er likevel ein hyllest til ”Fjell-Noreg”
NTS mars 09