| Av Tore R. Jensen
Tysklandsbrigaden var solid representert ved "Forsvarsutstillingen 2003" på Hellerudsletta fra fredag 19. til søndag 21. september. Utstillingsdelen var mange ganger større og flottere enn for to år siden. Tysklandsbrigadens rolle, plassering og historie ble her presentert på en instruktiv måte gjennom flotte bilder og en rikholdig dokumentasjon.
Det eneste som ikke ble belyst, var den tøvete moraldebatten som ble ført her hjemme i forbindelse med kvinnelig deltakelse i Tysklandsbrigaden og utdeling av preventiver til soldatene. Men den mer vesentlige historien om 50 000 unge nordmenn som sto på tysk jord etter den annen verdenskrig, klarte utstillingen å formidle på en utmerket måte.
Kvinner i Tysklandsbrigaden - nei takk!
Selv om det faller litt utenfor rammen, er det på plass med et apropos om kvinner i Tysklandsbrigaden. Også uniformerte lotter besøkte standen, og det skal ikke nektes at de staute veteraner som betjente den, ga dem en ekstra oppmerksomhet. De ble blant annet orientert om den underlige situasjon omkring 200 K-soldater som i 1946 ble spesialutdannet på Jørstadmoen for å gjøre sambandstjeneste i Tysklandsbrigaden. Dette prosjektet ble stoppet av myndighetene, alene av den grunn at de var kvinner! I ettertid - hvor kvinner i varierte militæruniformer vandret rundt i utstillingshallen - får denne hendelsen et nesten uvirkelig preg.
Mange blikkfang
Publikum strømmet på i overveldende mengder til Tysklandsbrigadens stand allerede åpningsdagen. Forklaringen må være at den presenterte seg på en måte som skaffet oppmerksomhet. Dette gjaldt både i form og innhold. Blikkfangene var flere. Tysklandsbrigadens fane i flere eksemplarer med H 7-emblemet og de norske farger, dannet en effektfull ramme. Figuren av en brigadesoldat i stridsantrekk og Stengun, tiltrakk seg også blikket. En uniform med sersjantstriper og svart beret, samt Tysklandsbrigadens emblem for 1. infanteribataljon og det norske flagg, var også et fint innslag. Store portretter av kong Haakon og kong Olav - Tysklandsbrigadens øverste "stridsherrer - hadde sin naturlige plass i presentasjonen.
Tysklandsbrigadens spesielle stil
Ikke minst et bord i front med utstilling av brigadens våpen, viste seg som et formidabelt trekkplaster på unge og voksne. På bakveggen fantes alt det grafiske og skriftlige materialet, ordnet i kronologisk rekkefølge og i tiltalende design. Et stort bilde av en parade for general Eisenhower, øverstkommanderende for NATO på det tidspunkt, dominerte. Tysklandsbrigadens spesielle stil i forbindelse med antrekk og militær fremtreden, kom her til et virkningsfullt uttrykk. Veteraner fra Romeriksavdelingen som betjente standen, viste at fortidens sans for stil ikke hadde gått i glemmeboken. De bar alle blå blazer med Tysklandsbrigadens merke på jakken og slips med Tysklandsbrigadens emblemer. Stilig og representativt!
Briefing og honnør
Ansvarlig arrangør for utstillingsdelen var Tysklandsbrigadens Veteranforbund, med Hans Olav Arnesen i en nøkkelrolle. Romeriksavdelingens lokale krefter hadde jobbet energisk og effektivt for å etablere den omfattende og stilfulle standen, og fra forbundet ble det uttrykt full honnør for den utmerkede innsatsen. Briefingen før utstillingens åpning, ga i et nøtteskall hovedmomentene omkring Tysklandsbrigaden og var nyttig som bakgrunnsinformasjon for orienteringen til publikum.
"Blikkboks" og "Panserpurka"
Foruten den indre utstillingsdelen, var det også en uteseksjon med to kjøretøyer. Den besto av en trekvart-tonner og en pansret oppklaringsvogn. De var blitt fraktet fra Trandum til utstillingsområdet. Den tyngste utgaven av panserkjøretøyene i oppklaringseskadronen - "Panserpurka"- måtte bli igjen på Trandum på grunn av transportproblemer. Dermed måtte flere veteraner fra oppklaringsstyrkene som oppsøkte utstillingen, nøye seg med gjensynet av miniutgaven. Den ble kalt "Blikkboksen" og svarte absolutt til navnet. Men man skal ikke skue hunden på hårene - den var lav og rask og tjente absolutt sitt formål som nærmest usynlig oppklaringselement.
Jeep og MC - men ingen "varmestue"
En "Carrier" som var god å varme seg på i råkalde manøverdøgn på Sennelager og Lünenburger Heide, manglet dessverre. Den sto også igjen på Trandum med dårlige belter. En jeep med fullt radiosett befant seg inne i utstillingsdelen. Den var utlånt av en veteran i Romeriksavdelingen og tilhører den store parken av veterankjøretøyer som finnes på private hender i Norge. Ellers kunne publikum ta en kikk på en motorsykkel av merket BSA M20 . Den ble brukt på alle fronter under krigen. I Tysklandsbrigaden ble den vesentlig benyttet som ordonnansesykkel.
Tysklandsbrigaden - en god medspiller
En uvurderlig støttespiller i etableringen av standen, har vært forsvaret. Uten vesentlig økonomisk bistand fra dette hold, hadde det vært umulig å delta i en forsvarsutstilling med en seriøs presentasjonsform. Velvilligheten fra forsvaret kan ikke være tilfeldig. Ved den forrige utstillingen uttrykte statsmaktene sin anerkjennelse gjennom besøket som kong Harald og forsvarssjefen avla til Tysklandsbrigadens stand. Det kan derfor ikke være urimelig å anta at forsvaret oppfatter Tysklandsbrigadens Veteranforbund som en god medspiller for forsvarsarbeidet. Med den betydelig vekt som nå legges på utenlandsoperasjoner, falller Tysklandsbrigaden perfekt inn i denne rammen!
En farlig verden
Tysklandsbrigadens historie er et illustrerende bilde på hvilken farlig verden vi levde i ved slutten av 40-årene og i begynnelsen på 50-tallet. Epoken er egnet til å skremme, og de som besøkte standen og fikk et innblikk i den, ble tenksomme. Vi hadde Berlin-krisen i 1948, da det ble forberedt evakuering av de norske styrker til havn i Nederland eller Belgia. Men de ble stående og patruljerte grensen mot øst-Tyskland under en ytterst spent situasjon. Alt kunne ha skjedd, ikke minst da en flyktningestrøm begynte å ta seg inn over steder der norske soldater lå skuddklare overfor sovjet-russiske styrker. Noen av veteranene i standen med personlige opplevelser fra denne tiden, berettet om den for interesserte tilhørere.
I beredskap for Den tredje verdenskrig
I 1950 kom Korea-krigen, da direktivet for Tysklandsbrigaden kort og godt ble endret fra okkupasjonsoppdrag til oppholdende kamp ved et eventuelt sovjet-russisk angrep. Utstillingsdelen hadde klart å fange inn disse dramatiske avsnitt gjennom en solid dokumentasjon, i form av hemmelige direktiver om hvordan det skulle forholdes med Tysklandsbrigaden i tilfelle det verste skulle skje. Dette var utstillingens del for de spesielt interesserte - og noen var det! De fikk blant annet høre om undermineringen av broene over Kielerkanalen og øvelsene som foregikk med sikte på å oppholde de sovjetrussiske panserstyrker ved denne grense. Dokumentasjonen var et godt utgangspunkt for å kunne gi de besøkende et dramatisk historisk innblikk i en verden som sto på randen av den tredje verdenskrig - hverken mer eller mindre - og den utsatte stillingen flere tusen norske soldater befant seg i.
Våpen fenget -
Våpendelen i standen viste seg å være det store trekkplaster - spesielt i forhold til undommen. På åpningsdagen kom det busslast på busslast fra hele østlandsområdet, og veldig mange ivrige ungdommer havnet i flokker foran bordet der våpnene lå utstilt. Arsenalet omfattet de håndvåpen Tysklandsbrigaden brukte, bajonetter, en håndgranat, en Bren-gun og en 12,7 mm. mitraljøse, samt en PIAT og en bazooka. Håndvåpnene besto av den engelske Lee Enfield, den amerikanske Garand og en US-karabin, samt en britiskprodusert Stengun. Videre var det en britisk revolver og to amerikanske Colt-pistoler. Spørsmålene haglet om de tekniske spesifikasjoner, men mange av utstillingens veteraner var svært våpenkyndige og kunne gå detaljert til verks i svarene. Pussig nok var PIAT-våpenet gjenstand for nysgjerrige spørsmål, helst hos den voksne delen. Den rare virkemåten og effekten ble forklart, med tilleggsopplysning om en svært begrensede rekkevidde - 30 til 40 meter, for eksempel mot panser.
Våpenblanding og skjorteskifte
Utallige kyndige ladegrep ble foretatt på de fremlagte Colt`ene, vesentlig av de våpenglade ungdommer. Barn i følge med foreldre, fikk lov til å "ta på" dem. Noen syntes at geværene virket tunge. Enkelte av de militære stusset over blandingen av engelske og amerikanske våpen. Det ga innfallsvinkel til å fortelle om Tysklandsbrigadens to epoker - først knyttet til den britiske Rhine-armeen (BAOR) og senere den brå overgangen til NATO, derav bruk av to forskjellige våpensystemer i brigade-epoken. En marineoffiser som sto og hørte på, oppsummerte på en tankevekkende måte: "Altså, først var dere en okkupasjonsstyrke som skulle holde orden på tyskerne. Natten over skiftet dere skjorte og ble en kampstyrke i NATO som skulle forsvare tyskerne - ".
Tysklandsbrigaden - en ryggrad i hæren
I orienteringene ble det ikke lagt skjul på at de amerikanske våpnene hadde atskillig større slagkraft enn de britiske. Når det falt seg slik, ble det også fortalt om øvelsene med skarp ammunisjon så lenge Tysklandsbrigaden besto og de realistiske øvelser den deltok i. I det hele tatt ble det lagt vekt på å fremstille Tysklandsbrigaden som det den var, nemlig en godt trenet ryggrad i den fremtidige norske hæren. Veteraner fra Tysklandsbrigaden som utgjorde en dyktig ressurs i de mange repetisjonsøvelser hjemme i Norge under den kalde krigen, er et godt vitnesbyrd om det.
Våpenkyndighet over generasjonene
Våpenkyndigheten hos ungdommen var frapperende. En amerikansk offiser som sto på avstand og betraktet håndteringen av våpnene, ble oppfanget med følgende replikk: "Si meg, lærer ungdommen her i Norge våpenbruk allerede i barnehagen?”. Våpenkyndige voksne viste også stor interesse, både blant sivile og fagmilitært personell. En våpeninstruktør med kapteins grad fortalte forøvrig at han hadde ledet en skyttersamling med veteraner fra Tysklandsbrigaden. Han sa at våpensikkerheten var imponerende. Selv etter 50 år ble kommandoene utført kjapt og presist - som om den lange tiden ikke eksisterte! Amerikanerens refleksjon om ungdommens forhold til de utstilte våpnene, ble slik kommentert av en av utstillingens veteraner: "I Norge har vi en jakt- og våpenkultur som også inkluderer de helt unge (sønn blir med far/bestefar på jakt) - gutter er generelt interessert i ting som har med teknikk å gjøre - gjennom dataspill blir guttene fortrolig med våpen og deres bruk". Det siste var ikke helt grepet ut av luften. En gutt som håndterte den utstilte Stengun, utbrøt: "Dere trenger ikke å forklare meg noe om den, for den kjenner jeg fra dataspill!".
Mange slags besøkende
Det var mange slags folk innom Tysklandsbrigadens utstillingsstand - mange flere enn forrige gang. I perioder hadde utstillingsvaktene mer enn nok å henge fingrene i, særlig lørdag da det knapt nok var tid til kaffepause. Ungdommen var i flertall - en ungdom som opptrådte høflig og som var svært aktive med å spørre når det gjaldt våpnene. I neste aldersgruppe - for eksempel unge mennesker fra befalsskolene - var det også interesse for Tysklandsbrigaden i seg selv. Noe visste de, men ikke mye. Blant de helt voksne - mellomgenerasjonen - vokste kunnskapsnivået om Tysklandsbrigaden. Noen av de besøkende hadde en far eller bestefar som hadde deltatt, og de hadde fått høre atskillige historier fra den tiden. Nå ville de få vite mer - og det fikk de, blant annet ved hjelp av instruktive kart på bakveggen. Der kunne bakgrunnen belyses ved hjelp av stedsbetegnelser og kommentarer. I tillegg til de muntlige orienteringer ble det også delt ut et stort antall brosjyrer om brigaden. Den viktigste var en kortversjon av temaheftet som blir brukt i forbindelse med orienteringer på skolene. Det fantes også versjoner på tysk og engelsk.
Et kameratslig miljø
Den eldre generasjonen beveget seg også innom standen, og blant den var det flere som hadde vært soldater i Tysklandsbrigaden. De var ivrige etter å kunne snakke om den tiden, om alt hva de hadde opplevd og hvordan enkelte ting hadde preget dem senere. "Den fineste tiden i livet", som noen sa. Noen var tydeligvis enslige mennesker som hadde hatt liten kontakt med det kameratslige miljø som omgir Tysklandsbrigaden. Mange tok med takk i mot tilbudet om å gå over i medaljeseksjonen for registrering. Denne holdt til i en egen del, hvor en monter viste begge medaljene som er tildelt deltakere i Tysklandsbrigaden - først veteranmedaljen og nå senest medaljen for deltakelse i internasjonale operasjoner. I monteren fantes også Tysklandsbrigadens forskjellige emblemer. Seksjonen var permanent betjent og kunne glede seg over de mange registreringer, blant annet fra yngre mennesker som ønsket deltakermedaljen post mortem på vegne av far eller bestefar - og i noen tilfelle fra en ektefelle.
Ubetinget suksess
Det er ikke noe problem å oppsummere denne utstillingen som Tysklandsbrigadens Veteranforbund sto ansvarlig for: Den var en ubetinget suksess, både når det gjelder presentasjonsmåte og publikumsinteresse. Den økonomiske støtte forsvaret har ytet, vil arrangøren kunne si er blitt forvaltet på en god måte. Romeriksavdelingen, som i praksis sørget for at standen ble en av utstillingens best besøkte, har gjort en kjempeflott innsats. Forbundet kan på sin side si at utstillingens formål ble oppnådd, nemlig å gjøre en god PR for "vår brigade".
Populært besøk
En avslutning verdig Tysklandsbrigaden, fant sted søndag. Det skjedde mens det var atskillig publikum til stede. Da innfant det seg en tropp dragoner i standen. De tilhørte "Nordenfieldske Dragonkorps" - staute karer i vaskekte norske militæruniformer fra 1886 og utstyrt med gevær av typen "Kavallerikrager" eller en Remington og lang sabel, og selvfølgelig solide patrontasker i lær. "Nordenfieldske Dragonkorps" fra Levanger er en forening som holder norske militærtradisjoner i levende hevd. Medlemmene beså utstillingen og forhørte seg grundig om Tysklandsbrigaden. Et artig og populært besøk!
20882 Jensen,
1. infanteribataljon,
Brig. 502 (BAOR)
|