Av de mange oppgaver Transportkompaniet har, er vel postkjøringen til Danmark en av de viktigste. Det er en oppgave som stiller store krav til sjåførens årvåkenhet og ansvarskjensle. Distansen som skal tilbakelegges er lang. Det blir derfor alltid satt opp to sjåfører til denne transporten, hvorav den ene er lagsmekaniker eller lagfører. En vakt blir også oppsatt.
Mens de fleste av gutta ennå sover, starter Danmarksfarerne på første etappe: Northeim – Hannover. Denne strekningen er vel kjent for de fleste, og den byr ikke på større overraskelser, men ferden går videre, gjennom Hannover mot nord!
Gjennom uendelige skogstrekninger og over åpne sletter brummer ”Lorry’en” nordover, – gjennom Celle mot Bergen-(Belsen). Man kan ikke passere disse uhyggelige skogstrekningene uten å tenke på hva som er skjedd bak denne skogen og i denne skogen. Og det er bare noen få år siden. Man sitter med en fornemmelse av at verdenshistoriens største begivenheter i det siste decennium rykker en nærmere inn på livet.
Videre – bare videre! Det bærer gjennom små landsbyer. En ny dag tar til, og bøndene begynner dagens arbeide. Vi passerer krigskirkegården ved Soltau og fortsetter nordøst mot Lüneburg. Allerede lenge før vi er kommet dit står det gamle kvinner og unge jenter ved veikanten og rekker vakre blomsterbuketter som de vil selge, opp mot oss.
Før vi kommer til autostradaen ved Hamburg, stopper vi og ”tanker opp” som det heter på bilspråket. Når det er gjort, tar vi oss en røyk, prater litt og rører på oss. Vi har rundet første halvdel av vegen til Danmark.
Vi starter motoren igjen og kjører videre på autostradaen mot Hamburg. I denne byen, som var en av de viktigste nordeuropeiske havnebyer før krigen, begynner livet atter å pulsere. Trafikken er som i en vanlig storby.
Neumünster – Rendsburg – Schleswig – Flensburg og over grensen til Danmark. Denne siste etappen går fort. Vi avleverer posten til postmesteren i Padborg, og går til en velfortjent hvil. Neste dag skal ny post hentes og kjøres til brigaden. Vi er alle like interesserte i posttransporten. Vi venter brev hjemmefra . . .
