Egil Seger

Han var født på Laksevåg i 1917 og vokste opp der. Han begynte i malerlære, og fortsatte med det etter at han hadde vært en tur til sjøs. Han ble innkalt til rekruttskole på Ulven i 1938, likte militærlivet, og da verdenskrigen brøt ut i 1939, var han på nøytralitetsvakt. Han meldte seg som frivillig til den finske vinterkrigen og gikk inn i en norsk tropp i et svensk kompani. På nyåret i 1940 startet de en lang marsj i retning mot nordfronten på ski med pulker. Fra tjenesten ved fronten husket han mest den ekstreme kulden de var utsatt for, mer den enn de konfrontasjonene de hadde med russerne.
Etter fredsslutningen begynte de tilbaketrekningen, men kom seg ikke over grensen til Norge før tyskerne hadde okkupert Østlandet, og tok seg da nordover, til Narvik-området, hvor de visste at det ble kjempet fremdeles. Men før de nådde så langt, var kapitulasjonen ved Narvik-fronten også et faktum, og Egil Seger drog sørover i Sverige igjen. Han ville gjerne tilbake til Bergen, og fikk tillatelse av den tyske legasjon i Stockholm til å reise hjem. Der sluttet han seg litt senere til motstandsbevegelsen. I 1942 fikk han beskjed om at han måtte komme seg vekk, han flyktet til Storbritannia hvor han ble utdannet til radiooperatør. Senere ble han beordret til flere britiske kurs, blant annet i London, hvor han opplevde angrepene med de tyske v-bombene.
I 1944 ble Egil Seger sendt tilbake til Norge med en av Shetlands-Larsen sine båter og satt i land med utstyret sitt i Bergens-området, hvor han så opprettet en base og sendte radiomeldinger tilbake til Storbritannia. Han ble oppdaget av tyskerne og arrestert ved årsskiftet 1944/45. Først ble han plassert i Espelandsleiren utenfor Bergen, senere overførte tyskerne han til Møllergata 19 i Oslo, og der satt han til frigjøringen 8. mai 1945.
I begynnelsen av juni 1945 kom Seger til Voss som transportoffiser i avsnittssjefens stab, om høsten ble han beordret til transportoffiser på Lahaugmoen, hvor Hærens sanitet holdt til. Sommeren etter ble han overført til transportkompaniet i Tysklandsbrigaden og reiste til Northeim sammen med 4-5 andre og fulgte en britisk transportavdeling for å lære detaljer om transporttjenesten i Tyskland. Det var viktig å bli orientert om hvor den norske brigaden skulle ligge, og gjøre seg kjent med terrenget og vegene. Da han kom hjem, sluttet han seg til transportkompaniet som troppssjef, og reiste sammen med kompaniet til Tyskland igjen i begynnelsen av 1947. Han gjorde også tjeneste i samme stilling i en senere brigade.
Materiellet som den norske brigaden overtok fra britene, var godt, etter Segers mening, og de norske sjåførene og verkstedpersonellet kunne sine ting. Det ble lagt stor vekt på vedlikehold, de fulgte det britiske systemet, og den enkelte soldat brukte mye tid på å vedlikeholde kjøretøyet sitt.
I ARENA, organ for Northeim garnison i brigade 481, er Seger omtalt slik: ”Løytnant Seger, fra Bergen, 3. tropps populære sjef og en fremragende dyktig offiser, korrekt, rettferdig, nøktern, ansvarsbevisst. Offiserer av hans støpning har vårt forsvar altfor få av, dessverre. ALLE gutta i 3. tropp vil med dette takke sin troppssjef for samarbeidet under militærtjenesten uansett ompuss og irettesettelser.”