Ro og orden

Våre utrykkingstropper var i aksjon til stadighet. Det fåtallige tyske politi i vårt besettelesområde hadde ingen muligheter for å holde ro og orden i alle DP-leirene i området. Der var det til stadighet slagsmål, fyll, skyting og spetakkel, og det var så avgjort behov for vår assistanse. Når hele utrykkingsstyrken på 36 mann kom inn i en DP-leir med skarpladde våpen i ferdigstilling, var det forholdsvis enkelt å roe gemyttene og overlate bråkmakerne til det tyske politi.
Ved en enkelt anledning var imidlertid en hel bataljon ute for å ta seg av en beryktet DP-leir. Foranledningen var at l3. brigade i Yorkshiredivisjonen senhøstes l946 hadde fått i oppdrag å ordne opp med de ca. 2500 nazipolakkene som holdt til i de tidligere tyske politikasernene i Hann-Münden - 56 km sørøst for Höxter. Denne DP-leiren var tilholdssted for flere mordere og andre ettersøkte. Men på en eller annen måte fikk nazipolakkene nyss om den forestående operasjonen, og da britene ved høylys dag rykket inn på kaserneområdet, ble de avvist av kraftig ildgiving. Et par briter ble drept og flere såret. For å spare liv på begge sider trakk britene seg ut, men det ble en stor skandale. Saken gav gjenlyd i britisk presse, og kom til og med opp i Parlamentet. Imidlertid ble l3. brigade forflyttet uten å ha fått anledning til å ordne opp ifølge oppdraget.
Straks etter ankomst til Höxter i begynnelsen av l947 fikk derfor oberst-løytnant Reidar Løvlie, sjefen for 2. infanteribataljon - Vestlandsbataljonen - ordre fra Brigaden om å forberede og utføre operasjonen. Han fikk l4 dager på seg, og denne gangen ble det lagt vekt på hemmelighold. Lølies bataljon av vestlendinger var særlig godt forsynt med befal som hadde vært ute under krigen. Et større antall forhenværende "commandos" ved avdelingen gav et godt utgangspunkt for en profesjonell gjennomføring av oppdraget. Løvlie og hans folk gjorde grundige forberedelser, og bataljonens etterretningslag satte i gang skjult rekognosering mot DP-leiren. Observasjonsposten registrerte virksomheten i leiren, og noterte seg bl. a. leirvaktennes poster og rutiner. Videre laget de skisser av leiren med nærliggende terreng og elven Weser.
Sammen med et par britiske spesialister fra "Public Safety Branch" ble man enige om å gjennomføre operasjon "NYCO" på følgende måte:
- En utvalgt gjeng under major Stangeland skulle nøytralisere
- vaktene i mørket - om mulig lydløst.
- Resten av bataljonen skulle deles i halve tropper, hver med en
- offiser eller sersjant som leder, og hver halvtropp skulle få et
- avgrenset mål å ta seg av - f. eks. en bestemt del av en kaserne.

Vestlandsbataljonens nattlige angrep på DP-leiren.

"Ikke noe tull her!"

- Det gjaldt å få målene besatt samtidig og i mørke - etter at
- vaktene var tatt.
- Biler skulle kjøres i stilling, og lyktene tennes på avtalt tid
- til "flombelysning" av kaserneområdet.
- Belysningen var signalet til at alle enheter skulle begynne
- opprydningen. Omringningsstyrker skulle ta seg av dem som
- forsøkte å unnslippe - eller som i løpet av natten kom inn til leiren
- utenfra.
- Leiren hadde eget kapell, og feltprest Landsem skulle ta seg av
- det som eget objekt. Alle leirens kvinner skulle samles i kapellet
- og kontrolleres der. Da man ikke ønsket å kroppsvisitere kvinnene
- fant man ut at pionertroppens elektroniske minesøkere kunne
- gjøre samme jobben i jakten på skjulte våpen.

Noen forsøkte å unnslippe ved å hoppe ut av vinduene.

Kompanisjefene ble orientert kvelden før operasjonen tok til, og alarmen gikk like før midnatt. Bataljonen ble samlet i leirens ridehus hvor det var satt opp en sterkt forstørret skisse av polakkenes leir.
Bataljonssjefen orienterte, hvoretter kompanisjefene gav sine ordrer og leverte ut skisser for de enkelte mål. Ammunisjon ble levert ut med ordre om at det skulle gjøres regnskap for hvert skudd som ble løsnet - med andre ord - minst mulig skyting. Så ble bataljonen lastet på kjøretøyer og satt i marsj mot Hann-Münden 56 km unna.
Hovedstyrken stoppet et stykke fra kasernene mens overrumplingen av vaktene skjedde. Tåkeflak fra elven Weser hjalp angriperne til å komme usett inn på vaktene, som ble overmannet uten at de fikk anledning til å slå alarm. Hovedstyrken rykket raskt inn i leiren og fikk de oppgitte mål besatt før polakkene fikk summet seg. Brigadesoldatene stod allerede inne i forlegningsrommene da lyset fra bilene kom på. Polakkene ble bokstavelig talt tatt på sengen, og noen forsøkte å hoppe ut av vinduene. En kar klarte å hoppe ut fra tredje etasje, og han ble skutt i foten da han forsøkte å flykte. Fyren var godt lastet med sigaretter, ringer og juveler, og på armene hadde han en hel rekke med armbåndsur.
Bataljonens personell opptrådte meget bestemt og fikk alt under kontroll. Menn ble fysisk kroppsvisitert, mens kvinnene ble kontrollert med minedetektor under feltprestens overoppsyn - slik at det skjedde i sømmelige former. Samtlige bygninger i leiren ble grundig undersøkt, og foruten et avansert hjemmebrenningsanlegg og store mengder verdifulle svartebørsvarer, ble det funnet og beslaglagt mange håndvåpen samt håndgranater og sprengstoff.

Britisk befal var med oss hele tiden på artilleriskolen Munsterlager ved Luneburgerheden.

Ved daggry kom det flere polske patruljer tilbake til leiren med sitt bytte etter nattens ekspedisjoner, og også disse ble det tatt hånd om. Aksjonen ble prikkfritt gjennomført og hensikten oppnådd, da man klarte å få tak i en rekke ettersøkte personer, som ble overlevert til de britiske myndigheter.
I ettertid ble det registrert at kriminaliteten i området var vesentlig
redusert, da hovedmennene i forbryterorganisasjonen fikk lange fengselsstraffer. Øvelesesmessig hadde operasjonen vært verdifull for bataljonen, og det var tydelig at britene hadde fått respekt for Brigadens befal og mannskaper, som klarte å takle en vanskelig situasjon med god moral og skikkelig stridsevne.