Orientering om situasjonen

Da vår norske brigade kom til Tyskland i januar l947, så det meste av Tyskland fremdeles ut som en slagmark. Byer, havner og industriområder lå i ruiner, og befolkningen levet i den ytterste nød. Det var hundretusenvis som ikke hadde tak over hodet - eller som måtte klare seg med en kummerlig bolig i ruinhaugene.
Arbeid hadde bare de færreste, og klær og mat var der lite tilgang på. Omsetningsstedet for de fleste varer og tjenester var "Svartebørsen", men for penger var det lite å få kjøpt. Verdigjenstander, sigaretter, brennevin og sex var gangbar "mynt" de fleste steder, og for å overleve måtte mange - for hvem det under normale omstendigheter hadde vært en absurd tanke - prostituere seg.
Bortsett fra alle krigsinvalidene var det få menn i stridsdyktig alder å se; svært mange av disse årskullene var falt under den seks år lange krigen, og av dem som hadde overlevd var fremdeles hundretusener i alliert krigsfangenskap.
I de store ødelagte byene var det i hovedsak kvinner som drev med opprydningsarbeid i ruinene. Arbeidet ble utført på en primitiv måte praktisk talt uten maskiner. Murstein hadde vært det vanligste byggemateriale i tyske byer, og nå ble stein for stein plukket for hånd av disse kvinnene. Stein som var hele ble renovert og lagt til side, og resten ble kjørt bort i trillebører. Gatene ble ikke ryddet fullt og helt, men der hvor gatene en gang hadde vært, ble midtpartiet ryddet slik at man fikk en gangsti - eller i beste fall en smal vei slik at mindre kjøretøy kunne ta seg frem.
Et enormt problem i datidens Tyskland var de millioner av displaced persons "DP" som befant seg i landet. Det var en uensartet blanding av mennesker fra Sovjet, Øst-Tyskland og andre land i Øst-Europa. Mange var slavearbeidere fra de tyskokkuperte landene i øst, som nazistene tvangssendte til Tyskland under krigen, og nu nektet de å vende tilbake til kommunnistdiktaturene i hjemlandene.
Videre var der ukrainere, polakker og folk fra Øst-Europa forøvrig, som hadde samarbeidet med tyskerne under krigen, og som av frykt for sine liv nå ikke våget å vende tilbake. Så var det alle de tyskerne som kom fra Østpreussen og Schlesien, og som flyktet i stort antall da disse landområdene ble underlagt Polen som kompensasjon for østpolsk land avgitt til Sovjet. Endelig var det alle de tyskerne som flyktet fra Øst-Tyskland, da denne delen av Tyskland ble lagt direkte under Sovjetdiktaturet. De tyske flyktningene hadde gjerne slekt eller venner i vest, slik at disse i en viss utstrekning ble innkvartert i allerede overfylte hus og leiligheter i byer og landsbyer. De øvrige flyktningene derimot måtte ta til takke med tidligere tyske militær-forlegninger - eller enda verre -de tidligere tyske konsentrasjonsleirene.
I dette konglomeratet av flyktninger, og folk som ikke ønsket å vende tilbake til sine hjemland, var det mange slags mennesker. Alt fra høytstående moralske individer til de aller verste kriminelle.

Det var i hovedsak kvinnene som stod for det primitive opprydningsarbeidet i ruinene.

Dp var forlagt i tidligere tyske forlegninger og konsentrasjonsleirer.

Av polakker var der f. eks. tre forskjellige kategorier, som tildels bekjempet hverandre innbyrdes. Øverst på skalaen stod "Englandspolakkene", folk som hadde vært i alliert tjeneste under krigen og kjempet det frie Polens kamp bl. a. ved Narvik i Norge sammen med britiske, franske og norske styrker. Så var det "antikommunistpolakkene" - for det meste intellektuelle som flyktet fra Polen da Sovjet rykket inn i l944 og det tyske GESTAPO ble byttet ut med sovjetisk GPU og KGB. Tilslutt kom "nazipolakkene" noen stakkars uvitende hel- og halvkriminelle som under krigen hadde vært i tysk krigs- eller angivertjeneste. Det sier seg selv at forholdet mellom polsk kategori en og tre var mildest talt kjølig. "Englandspolakkene" var fremdeles betrodd å bære våpen, da disse polakkene var oppsatt i egne vaktavdelinger som sikret militære og sivile lagre og transportmidler. Det var så avgjort behov for vakthold, for mange steder organiserte DP bevæpnete kriminelle bander som drev sin forbryterske virksomhet i stor skala.
De "fire store", USA, England, Frankrike og Sovjetsamveldet hadde delt Tyskland i fire okkupasjonssoner. Sovjet hadde besatt hele Øst-Tyskland. Britene hadde NordVest-Tyskland med byene Hamburg, Bremen og Hannover. Amerikanerne hadde Sydtyskland med de større byene München og Nürnberg, og franskmennene hadde landet vest for Rhinen. Tysklands tidligere hovedstad - Berlin - var delt i fire sektorer, slik at stormaktene hadde hver sin del av byen, og inntil "Muren" kom, kunne man ferdes fritt over sektorgrensene.