Flytting av brigaden til Schleswig-Holstein

Den internasjonale situasjonen og forholdet mellom Vestmaktene og Sovjetunionen ble stadig dårligere. I februar 1948 kom kommunistkuppet i Tsjekkoslovakia, og i juni 1948 skjerpet situasjonen seg i betenkelig grad med Berlinblokaden som russerne i verk satte. Som en følge av dette begynte man å frykte for Tysklandsbrigadens utsatte plassering langs sonegrensen mellom øst og vest. Dersom en væpnet konflikt skulle bryte ut mens Brigaden ennå ikke var tilstrekkelig drillet og samøvet, kunne det bli fatalt for de norske styrkene. På militært hold var man derfor sterkt interessert i å flytte Brigaden nordover, og etter en del "tautrekking" med dansker og briter ble det bestemt å overføre Brigaden til Schleswig-Holtstein. I september 1948 overtok Tysklandsbrigaden etter den britiske 16. fallskjermbrigaden i Schleswig-Holtstein med ansvarsområde fra danskegrensen i nord til Elbemunningen i syd og til Putlos på Østersjøsiden. Garnisonsbyene var Flensburg, Schleswig, Husum og Rendsburg nord for Kielerkanalen og Kiel, Neumünster og Itzehoe syd for kanalen. I tilfelle et væpnet angrep mot Vest-Tyskland skulle brigadesjefen i henhold til direktiv fra HOK "søke forholdsordre fra norske myndigheter gjennom sjefen for Hæren". Var det ikke tid til dette, skulle brigaden trekkes over til nordsiden av Kieler-kanalen og eventuelt videre nordover under oppholdende strid. Taktisk sett var nok Brigaden "tryggere" plassert i Schleswig-Holtstein enn på "russergrensen" i Hartzdistriktet, men øvelsesmessig var det en langt dårligere plassering. Bortsett fra skyte- og øvelsesfeltet ved Putlos, var det nå meget lengre avstand til de gode og store øvelsesfeltene Sennelager og Lopshorn. som tidligere var like i nærheten av Brigadens forlegningssteder.
I 1949 gikk Norge inn i NATO, og Brigaden var nå blitt en del av NATO-forsvaret i den sørlige delen av Nordregionen og hadde stridsoppdrag som primæroppgave. Da forsvaret skulle knyttes til Kieler-kanalen, var det ønskelig å flytte alle norske avdelinger (og garnisoner) nord for denne. Dette ble oppnådd i Brigade 511, som var den første brigaden oppsatt med amerikanske våpen. Etter som årene gikk ble Brigadens oppgave som okkupasjonsstyrke endret, slik at de norske avdelingene på linje med de øvrige Nato-styrkene i Tyskland ble sikringsstyrker for Vestalliansen.
Forfatteren fikk fornøyelsen av å treffe 16. fallskjermbrigade igjen, da deler av brigaden drev "mountain exercise" på Vestlandet høsten 1975. Samøvelsen vi hadde med disse elitesoldatene, resulterte i vennskap som fortsatt varer ved.




Tilbake