Erfaringer-konklusjon
Brigaden var ett og et halvt år i Hartzdistriktet og fire og et halvt år i Schleswig-Holtstein, tilsammen vel seks år i Tyskland. Med 4000 mann i hver brigade og med i alt 12 brigader, utgjør dette en mannskapsstyrke på 48000 mann. Det som var spesielt for Tysklandsbrigadene var de realistiske øvelsene som ble drevet kontinuerlig. Og samarbeidet med de profesjonelle britiske styrkene var av vesentlig betydning for den faglige standard man oppnådde både for befal og mannskaper. På de store øvingsfeltene som Lopshorn, Sennelager, Soltau, Münsterlager, Putlos og Brilon var det mulig å foreta bataljonsangrep, støttet av stridsvogner, artilleri og fly. Det kunne flere steder også drives tosidige øvelser i brigadeforband. Dessuten øvelser i brigadeforband med skarpskyting for alle operative avdelinger som deltok: infanteri, artilleri og kavaleri. Sålenge Brigaden var oppsatt med britiske våpen, var det nærmest ubegrenset tilgang til ammunisjon både for håndvåpen og det tyngre skytset. Det var beholdningene fra krigens dager som måtte brukes opp før ammunisjonen ble for gammel. Da Brigaden gikk over til amerikanske våpen i 1951/52, måtte man dessverre basere seg på et mere normalt ammunisjonsregulativ. |