Da melk og brød steg med fire øre
Av Guri Hjeltnes.
Hvordan så landet ut før april 1940? Gikk livet sin gang uanfektet av begivenhetene ute i den store verden? Var landet uberørt av verdenskrigen som nettopp hadde startet?
Uberørt var landet og innbyggerne ikke, tvert om. Deler av den norske befolkningen møtte den andre verdenskrigen lenge før 9. april 1940.
Vårt nordligste fylke opplevde krigføring alt i november 1939, bare noen steinkast over grensen til Finland. Samme dag som Den Røde Arme angrep Finland gikk de første flyktningene over grensen og inn i Øst-Finnmark. Umiddelbart ble det organisert mat, klær og innkvartering.
Norske sjøfolk fikk også føling med verdenskrigen før den kom til Norge. En rekke havområder ble krigssoner og dermed farlige for den norske handelsflåten. Miner, tyske ubåter og flyangrep gjorde at dødsbudskap begynte å nå hjem til Norge.
RASJONERING
på kaffe og sukker ble innført allerede i 1939. Rett etter 9.april 1940 ble rasjoneringen enda mer omfattende og gjaldt nå også varer som brød, mel, gryn, smør, og annet fett. Rasjoneringskort ble utdelt for å hindre enkelte i å tømme butikkene for matvarer. Likevel blomstret «svartebørshandeien» som aldri før.
(Klikk på foto for full størrelse)
.
Kø framom kontoret til Forsyningsnemnda på Voss under krigen. Her for å få utlevert rasjoneringskort for tobakk.
(Klikk på foto for full størrelse)
.
Mennesker og levekår
Før krigen var det få nordmenn og de hadde god plass. Det bodde ti personer pr kvadratkilometer. Og befolkningen talte 2 963 909 mennesker ved inngangen til 1940. Tre millioner ble passert i 1 942.
Hvor bodde så menneskene? Landet hadde noen karakteristiske trekk som de tyske okkupantene tidlig merket seg og som vanskeliggjorde kontrollen med nordmennene. Befolkningen var blant de minste i Europa og bodde meget spredt.
Nordmennene bor til og med «ohne Strassen» - uten veier, skrev tyske soldater hjem etter å ha vært i Hardanger.
Trangbodde
Rundt 17 prosent av alle byborgere bodde i det statistikken kalier «overbefolkede» leiligheter; to til tre personer pr rom. Flertallet bodde i "tett befolkede" leiligheter; en til to personer pr rom. Det fantes dessuten betydelige boforskjeller etter geografi og sosiale lag.
Statistikken forteller lite detaljert om boligtilstanden i landdistriktene. Men virkeligheten er kjent nok. Livet på bygdene i 1930-åra var for folk flest meget enkelt.
Selvsagt fantes det gode boliger og velstand også på bygdene. Men et småbruk ga ikke store inntekter, lønnsarbeidere fikk lav lønn, boligene var spartanske og kostholdet enkelt. Mange bønder drakk forsiktig av egen melk og spiste lite av egne egg. Gårdsproduktene ble fraktet direkte vekk og kom tilbake som kroner og øre.
Brød og melk opp
Brødprisene gikk opp i slutten av januar. Et vanlig husholdningsbrød steg fra 45 tii 49 øre. Dette var en stor prisstigning.
Våren 1940 kostet en liter melk på flaske i Oslo 38 øre. I flere år hadde den ligget mellom 30 og 33 øre.
Prisen på poteter, grønnsaker, mel og gryn steg med over 20 prosent i månedene før 9. april 1940.
På svartebørsen under okkupasjonen kom det til å herske et anarki av priser på korn- og melkeprodukter, egg og andre varer. Hvordan slo den ioviige krisebetingede prisstigningen ut - rett før landet ble okkupert av en fremmed makt?
Barnefamiliene
De som først og fremst ble rammet var barnerike familier, småkårsfolk, dag arbeidere og folk med forholdsvis beskjedne faste inntekter. I tillegg kom de mange som var henvist til forsorgen eller de nye trygdene; alderstrygden fra 1936 og arbeidsledighetstrygden fra 1938
For en gårdsarbeider lå arbeidslønnen 1939-40 på omkring 60 kroner måneden pluss kosten. Dagfortjeneste for mann og hest i skogsarbeid lå mellom ni og ti kroner. En tjenestejente fikk 38 kroner måneden med kost.
I verkstedindustrien lå timelønnen i gjennomsnitt på kr 1,44 for mannlige fagarbeidere. På grunn av akkord og overtid lå den faktiske timefortjenesten på 1,85 kroner. Kvinnelønningene lå betydelig lavere.
Jordbruksland
Norge var ikke et ferdig utviklet industriland da tyskerne forsøkte å fange landet inn i sin felleseuropeiske favn og økonomi. Jordbruk skogbruk og fiske spilte fortsatt en hovedrolle i 1930-årenes norske økonomi og sysselsatte en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen.
Småbruket var det typiske. I 1939 fantes 328181 gårdsbruk, mer enn halvparten av dem hadde under 20 mål innmark, bare 41 bruk var på mer enn 1 000 mål innmark.
Dette fikk stor betydning for krigshverdagen. Selv en meget hard rasjonering av levemidlene ble vanskelig å administrere når det fantes godt over 300 000 selvstendige produksjonsenheter med muligheter for salg på låven. Det utviklet seg da også til en omfattende uformell - uregulert - økonomi i Norge under krigen
På den annen side var Norge svært avhengig av internasjonal økonomi. Ikke noe annet land i Europa hadde så stor import pr. innbygger. Ingen andre var som Norge så avhengig av mattilførsel fra utlandet, især brødkorn, for at folket skulle komme seg gjennom vinteren. Av forbrukte kalorier var bare 43 prosent dekket ved egen produksjon.
Importoverskudd
Dessuten var næringslivet i stor utstrekning avhengig av innførte råmaterialer og ulike halvfabrikata. Norges betydelige importoverskudd ble dekket ved inntektene fra skipsfart og hvalfangst. Norsk økonomi var samtidig like avhengig av inntjeningen knyttet til eksport. Treprodukter dominerte eksporten - hovedsakelig i foredlet stand som tremasse, cellulose, papir og papp, fisk og ulike malmer og metaller.
Før 9. april 1940 kom om lag 50 prosent av importen til Norge fra land som fra 1940 ble kontrollert av de allierte. Varebyttet med and re land enn Tyskland og tyskokkuperte områder opphørte omtrent helt under krigen.
I 1938 kom 18 prosent av Norges import fra Tyskland. Og 15 prosent av eksporten gikk dit. I 1943 mottok tyskerne nesten tre firedeler av Norges eksport, mens de stod for over to tredeler av importen til Norge.
|