Av Tore R. Jensen:

Hellerudsletta var en messeverd for Tysklandsbrigaden

Tysklandsbrigadenes Veteranforbund deltok med en stand på gigantmessen "Vårt nye Forsvar 2001" i Exporama Senteret på Hellerudsletta 21. - 23. september i år. Moderne stridsmateriell og avansert militær teknologi breiet seg på store flater i utstillingshallen. Vår egen stand nr. 237 utgjorde noen få kvadratmeter. En slik ramme satte krav til kreativitet når det gjaldt innhold og presentasjonsform. I praksis var det Romeriksavdelingen og avdelingen i Asker og Bærum som sto for opplegget, og entusiasmen var stor for å få til et vellykket resultat. I samfunnet har den historiske bevissthet om Tysklandsbrigaden og dens 50 000 deltakere vært liten i årene som har gått. Nå var det kommet en gylden sjanse til å trekke vekk noe av glemselens slør. En pessimistisk tanke snek seg likevel inn: Kanskje ville vi bli nokså ensomme. Da var det godt å kunne være tre om hver vakt, så kunne vi i hvert fall holde hverandre med selskap.

Forsvarsmuseet på Akershus var et naturlig sted å søke etter utstillingsgjenstander, først og fremst våpen som var en del av standardutrustningen i brigadene. Men også fotografier og tegninger som kunne formidle noe av det historiske grunnlaget, var av stor interesse. En kyndig veteran fra Romeriksavdelingen valgte ut de viktigste våpentyper. Andre gikk gjennom det overveldende bildemateriellet og foretok et representativt utvalg. Ambisjonene gikk imidlertid ut over dette. En gunstig plassering av vår stand med kort avstand til inngangspartiet, ga en god mulighet til å posisjonere oss. Det første publikum skulle komme til å møte allerede her, skulle være en montasje som presenterte Tysklandsbrigaden! I løpet av utstillingen viste det seg at denne innfallsvinkelen var en god investering. Videre ble det skaffet til veie skriftlig informasjonsmateriell. Det viktigste var temaheftet "Tysklandsbrigadene 1947-1953 - Til Tyskland for freden". Det ble også anskaffet for salg en del eksemplarer av standardverket om Tysklandsbrigaden: "De norske styrker i Tyskland 1947-1953" av Olav Breidlid og Ernst Olav Bjørkevik.

Dagen før åpningen samlet alle standvaktene seg til møte med generalmajor Olav Breidlid. Han gjennomgikk viktige hendelser og forhold i brigadeepoken. Han la spesielt vekt på å sette Tysklandsbrigaden inn i en bred sammenheng med internasjonale begivenheter og hvordan disse påvirket politiske og militære disposisjoner. Dette ga et meget godt grunnlag til å møte eventuelle spørsmål om Tysklandsbrigadens oppdrag og funksjon. Et skriftlig punktvis resyme av briefingen ga ytterligere et holdepunkt.

Åpningsdagen klokka 10 var vi klare til å motta publikum. Antrekket var vår "uniform": Blå blazer, slips med brigadeemblemene og jakkemerke. Montasjen ved inngangspartiet var nå på plass. Den omfattet en jeep med komplett radioutstyr, en påkledd figur i Tysklandsbrigadens battle-antrekk med Y-emblemet og stridsantrekk , samt Tysklandsbrigadens foreningsfane med H 7-merket, tilhørende foreningen i Asker og Bærum. Jeepen tilhørte Leif Nilsen i Romeriksavdelingen og uniformen med effekter en privat samler.

Allerede før den første kaffekoppen var svelget, innfant de første besøkende seg. Noen ungdommer bråstoppet ved de utstilte håndvåpnene og innledet den forbløffende lange skaren av nysjerrige i alle kategorier som flokket seg rundt vår stand. Ungdommene nærmest kastet seg over våpnene og spørsmålene haglet. Når også rene smågutter satte i gang med ladegrep og avtrekk, kunne selv en gråhåret veteran bli litt forskrekket - og kanskje en smule betenkt. De utstilte håndvåpnene var et britisk Lee Enfield-gevær, et amerikansk Garand-gevær, en US-karabin, en Sten-gun maskinpistol, en pistol og en revolver. Ellers var det utstilt et engelsk maskingevær og den beryktede PIAT`en. De amerikanske våpnene dominerte interessen. Lee Enfield` en som så mange av oss hadde håndtert uten den helt store entusiasme, stilte ikke i helt samme klasse. Våpendelen ga et greit utgangspunkt til å fortelle litt om i hvilken sammenheng de ble brukt. Det gjaldt særlig i forhold til den voksne del av publikum, som etter hvert innfant seg i et stort antall. Dermed kunne man trekke inn den egentlige hensikt med vår utstilling, nemlig å orientere om Tysklandsbrigaden og hva den var i de forskjellige faser av brigadeepoken. Den store tilstrømningen med mange spørsmål og utdypende samtaler, viste at behovet for tre personer på hvert skiftet fullt ut var til stede. Interessen var faktisk så stor at vi fikk komplimenter fra omkringliggende utstillere. Montasjen ved inngangspartiet fikk mange til å stanse. Jeepen var populær, og figuren med battle-dressen og "vaskevannsfatet" på toppen fikk nok mange kommentarer. En av dem var fra en brigadeveteran som i neste omgang oppsøkte oss. Han påpekte at karen manglet blylodd i buksebena! Men hvem som stjal Y-merket på jakkeermet, blir nok en uoppklart hendelse -.

Utstillingsmateriellet var iøynefallende, forsåvidt som bilder og kart var blitt blåst opp i et stort format. Det hadde skjedd med forsvarets hjelp. Bilder og tegninger gjenga forskjellige situasjoner fra tjenesten, manøvre, leirlivet og fritiden. Et flott paradebilde viste Tysklandsbrigadens høye standard når det gjaldt militære disipliner. Utstillingen omfatttet to nøkkeldokumenter: En orientering om Tysklandsbrigaden om hva den var og et stort oversiktskart som viste brigadens plasseringer og og manøverområder. Særlig kartdelen var et godt understøttende element i orienterende samtaler. De avmerkede områder over forlegningene i Harz og Schleswig-Holstein ga gode innfallsvinkler for en samlet oversikt. Overfor besøkende som kunne fortelle at de hadde en bestefar, en far eller en onkel som hadde vært i Tysklandsbrigaden, var det et godt poeng å kunne peke ut det sannsynlige området med bynavn hvor vedkommende hadde tjenestegjort. I forhold til spesielt historisk interesserte, som det også var noen av, gjorde en kartdetalj det mulig å gå inn i en sammenheng mellom Tysklandsbrigaden og den kalde krigens mange aspekter. Kielerkanalen var inntegnet, og i den forbindelse kunne vi fortelle at alle dens broer ble underminert av norske ingeniørsoldater for mest mulig å hindre en sovjet-russisk invasjon av nord-Tyskland. Dette var jo en reell fare fra 1950 og utover. Et kuriøst poeng ble også tatt med: Den britiske Rhin-armeen, som Tysklandsbrigaden var integrert med, ville ikke levere det nødvendige sprengstoff til undermineringen. Den øverste myndighet i Tysklandsbrigaden gikk da til amerikanerne - og der fikk man alt det sprengstoffet som skulle til!

De som besøkte standen falt i mange forskjellige kategorier. Et typisk spørsmål gikk igjen hos alle som ikke visste noe om Tysklandsbrigaden: "Hva gjorde dere egentlig i Tyskland?" Det var egentlig et takknemlig spørsmål å få, fordi man kunne bruke det utstilte materiellet i hele sin bredde, sammen med den muntlige orienteringen. De aller fleste var nok mest interessert i våpendelen. Dette kunne være karer som selv hadde vært ute i det militære og som kjente igjen noen av våpentypene, eller det kunne være samlere eller jegere. Selv om våpeninteressen var det overskyggende, ga det også anledning til å si litt om selve Tysklandsbrigaden. Militært personell tilhørte også denne kategori. Befalsskoleelever fra de forskjellige våpengrener var bevisst kunnskapssøkende, og det var lett å komme i dialog med dem. Overfor disse kunne man i en viss grad gå i dybden med referanse til utstillingsmateriellet. Ungdommen er nevnt, og det var ikke å vente at de historiske kunnskaper om Tysklandsbrigaden var særlig sterk. Men noen få var forbausende velorienterte og lot kunnskapene ivrig komme til uttrykk. Det var en styrke at en av standvaktene hadde trening i kunnskapsformidling til barn og ungdom. Det kunne ellers være en pedagogisk utfordring å takle en del av spørsmålene, særlig i forhold til krigspregede forestillinger om Tysklandsbrigaden. Uniformer og krigsmateriell sammen med fredsbegrepet, er nok en vanskelig kombinasjon å håndtere for de helt unge. En del veteraner fra Tysklandsbrigaden var også innom utstillingen og utvekslet minner. Besøkende med slektninger i Tysklandsbrigaden er nevnt, og de ble spesielt tatt godt hånd om. Til disse var det naturlig å dele ut temaheftet om Tysklandsbrigaden. Yrkesaktivt militært befal ville gjerne trekke sammenlikninger med eget erfaringsområde. En infanterikaptein betraktet soldatfiguren ved inngangspartiet med alt "sælatøyet", hvoretter han inviterte oss bort til sitt eget utstillingsområde med moderne infanterivåpen og utrustning. Demonstrasjonen, som også omfattet videofilmen "Bataljonen i angrep", viste med all tydelighet hvor lite funksjonelt mye av den britiske personlige utrustningen i Tysklandsbrigaden egentlig var, selv ut fra datidens forhold.

På åpningsdagen besøkte Hans Majestet Kong Harald 5. utstillingsområdet. Vi håpet selvfølgelig å få et glimt av ham når han passerte. Men det skjedde noe mer. Utenfor vår stand stoppet kongen opp. Om det var de gråhårede menn eller vår foreningsfane med H 7-merket som fanget oppmerksomheten, er ikke godt å si. I alle fall, kongen stanset, gikk bort til hvert enkelt og hilste oss med et "Goddag" og håndtrykk. Det samme gjorde forsvarssjef Frisvold. Vi følte at det lå en anerkjennelse i denne handlingen. Det var en "god dag" for oss - og Tysklandsbrigaden!

Tilbake