• Jeg takker for innbydelsen til å holde foredrag for Deres festmøte i dag.

• Forsvaret er ett av de sentrale virkemidlene for å gi norsk sikkerhetspolitikk tyngde. Forsvarets viktigste oppgaver er å beskytte norske interesser, bidra til å skape stabilitet i nærområdene og å oppfylle allianseforpliktelsene i NATO. Forsvaret skal videre bidra til internasjonalt arbeid for fred, stabilitet og menneskerettigheter. Dersom Forsvaret skal kunne utføre disse oppgavene, må Forsvaret organiseres slik at de kan løse oppgavene på en best mulig måte.
  

• Jeg skal i dag snakke om "omlegging av et forsvar tilpasset nye sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler". Jeg vil innlede dette foredraget med å gjøre rede for de sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler Norge står ovenfor. Videre vil jeg si noe om den pågående omleggingen av Forsvaret, for så å ta for meg hvordan vi planlegger å videreføre arbeidet med omstillingen i 2003. Jeg vil avslutningsvis ta for meg hvilke tanker vi har om den fremtidige utviklingen av Forsvaret utover omstillingsperioden 2002-2005.

Sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler:

• Dagens sikkerhetspolitiske bilde er preget av usikkerhet og endring. Nye trusler setter etablerte kapasiteter, etablerte strukturer og "etablert tenkning" på prøve.

• Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at det internasjonale samfunnet står overfor et risikobilde preget av uforutsigbarhet. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet viskes ut. Geografisk avstand betyr mindre på grunn av stadig mer avansert informasjons- og våpenteknologi. Kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig, og har vist seg å kunne oppstå og utvikle seg meget raskt. Samfunnssikkerhet og sikring av viktige samfunnsinteresser blir en stadig viktigere del av staters sikkerhet.

• Norges sikkerhetspolitiske situasjon er helt avhengig av vårt forhold til nære venner og NATO-allierte. NATO-toppmøtet i Praha 21. – 22. november 2002 staker ut ny kurs for NATO. Det nære sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Europa og USA må fornyes og bekreftes, gjennom forpliktende vilje til endring. Slagordet for toppmøtet var "nye kapasiteter, nye samarbeidsrelasjoner og nye medlemmer".

• Samtidig innebærer den ytterligere utvidelsen av NATO, som ble vedtatt under NATO-toppmøte tidligere denne uken, et vesentlig skritt i prosessen mot et samlet Europa, med økt stabilitet, sikkerhet og forutsigbarhet.
  
• De nye utfordringer som Norge stilles overfor, har store konsekvenser for Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel, både nasjonalt og i en flernasjonal sammenheng. Endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene har fått følger også for den forsvarspolitiske innretningen av NATO.
  

• Den pågående omstillingen av det norske forsvaret er en forutsetning for å utvikle et moderne og fleksibelt forsvar med bedre evne til å operere nasjonalt og i en flernasjonal ramme, i tråd med omformingen av alliansen.
  

• Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 bekreftet nødvendigheten av omstillingsarbeidet. Muligheten for at stater eller organiserte ikke-statlige nettverk kan bruke ukonvensjonelle stridsmidler, utgjør en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn.
  

• Usikkerhet og uforutsigbarhet gjør at vi i liten grad vil kunne fastslå hvor, når eller hvordan de neste sikkerhetsutfordringene som krever militær innsats, vil oppstå. Det må stilles strengere krav til fleksibilitet, tilgjengelighet og tilpasningsevne for allierte og nasjonale militære kapasiteter. Medlemslandene i NATO må være i stand til å stille med egnede militære styrker for å håndtere alle typer oppgaver, inkludert kampen mot internasjonal terrorisme.
  

• Derfor er det nødvendig med både modernisering av våre egne styrker, og en mer omfattende omforming av alliansens militære kapasiteter. NATO har selv tatt et initiativ til å modernisere og samordne medlemslandenes styrker for at vi hver for oss og samlet bedre skal kunne klare å møte de nye utfordringene.
  

• Det nye trusselbildet har ført til store endringer i NATO, og krever at vi i Norge prioriterer våre ressurser i forhold til dette. NATO-landene må fokusere på å utvide den kollektive forsvarsevnen, gjennom anskaffelse av nye militære kapasiteter.
  

• Nye militære kapasiteter er nødvendig for å opprettholde NATOs relevans. Suksessfaktoren for at dette skal lykkes, er at det enkelte medlemsland har evne og vilje til å forplikte seg til konkrete kapasitetsforbedringer innen gitte frister.
  

• Prague Capabilities Commitment – eller PCC – er oppfølgeren til Defence Capabilities Initiative, vedtatt på Washington-toppmøtet våren 1999. PCC sikter mot å forbedre og fokusere NATOs militære evne på en rekke sentrale men langt færre og helt konkrete områder. PCC vil derfor være forpliktende for medlemslandene på en helt annen måte enn DCI.

• Generalsekretær Robertson har særlig fokusert på fire hovedområder der medlemslandens styrker må forbedres:
  • 1. Forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen,
  • 2. kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet,
  • 3. evne til operativt samarbeid og effektivitet i kamp,
  • 4. og hurtig deployering og utholdenhet.

• Vi skal bidra med vårt for å sikre at NATO lykkes. Tempo, og reell forpliktelse fra medlemslandene, forventes i implementeringen av disse punktene. Norge er en aktiv og tydelig medspiller i arbeidet for et moderne og effektivt NATO. Det er lite produktivt å protestere mot forandringer som uansett vil tvinge seg frem. Norge skal vise evne og vilje til å tenke fremover. Våre allierte skal si "look to Norway". Det gir økt innflytelse på områder som er viktig for oss
  

• Kommandostrukturen i NATO må også endres, både for å møte den nye trusselsituasjonen og for å redusere unødvendig ressursbruk. Ressurser må frigjøres fra en foreldet struktur, for så å overføres til den "spisse enden".

• Det er økende sannsynlighet for at flere mindre konflikter kan opptre samtidig, at motsetninger mellom stater eller ulike grupper kan spre seg i nye og uventede retninger og forårsake nye konflikter. Norge kan dermed i større grad risikere å bli trukket inn i konflikter. Truslene vi står overfor, som er en del av en mer globalisert verden, har blitt flere og mer uoversiktlige.

• Norges deltagelse i Afghanistan har vist hvilke nye typer situasjoner vårt Forsvar må være forberedt på å møte i fremtiden. Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har m.a.o. medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer.

• Dette har konsekvenser for utformingen av det norske forsvaret – for hvilke typer styrker vi trenger, deres tilgjengelighet, utrustning, treningsnivå og mobilitet. Norge (og NATO) kan ikke lenger fokusere bare ensidig på en framtidig trussel, selv om den i seg selv kan være svært alvorlig. Resultatet kan da bli at vi ikke vil være i stand til å håndtere de sikkerhetspolitiske utfordringer som vi med større sannsynlighet må regne med å møte.

• Skal vi være i stand til å møte en fremtidig alvorlig trussel er vi avhengig av et moderne forsvar, et alliansetilpasset forsvar, et oppgavebasert forsvar og et forsvar i langsiktig balanse.

• Det krever et annet forsvar enn vårt tradisjonelle mobiliserings- og invasjonsforsvar. Regjeringen legger stor vekt på at Forsvarets styrker skal ha kvalitet og reaksjonsevne, samtidig som den skal ha høy operativ kompetanse.

• Det nye trusselbildet forårsaker store endringer i NATO, og krever at vi prioriterer våre ressurser i forhold til dette. Også den generelle teknologiske og militærfaglige utviklingen stiller det norske Forsvaret overfor store utfordringer i årene fremover. Alle de forholdene jeg nå har pekt på tilsier at det er nødvendig med en rask og omfattende omstilling av Forsvaret.

• Jeg vil at Norge skal være aktiv, moderne og endringsvillig. Vi må tilpasse oss – samtidig som vi bevisst utnytter alle muligheter til å påvirke våre omgivelser i retning av våre interesser. Vi må skape et moderne, omorganisert nasjonalt forsvar, og vi må skape et fornyet og effektivt NATO, tilpasset en ny virkelighet.

Omlegging:

• Forsvaret gjennomgår derfor i disse dager en dramatisk omlegging. Bakgrunnen for omleggingen er bl.a. at Forsvaret i stor grad har vært organisert ut fra kun ett scenario – nemlig å motstå invasjon av norsk territorium. Dette er ikke lenger en sannsynlig trussel. Organiseringen av Forsvaret bidro til at store ressurser gikk med til å drifte en omfattende fredsorganisasjon. Dette gikk ut over den operative evnen og muligheten til å fornye styrkestrukturen. Forsvaret var ikke hensiktsmessig organisert for å løse sine oppgaver. Forsvaret har dessuten i mange år blitt tilført mindre ressurser enn det som var nødvendig. Resultat var at nødvendige investeringer ble utsatt, tæring på beredskapslagre, manglende vedlikehold og lavt trenings- og øvingsnivå.

• Derfor startet vi i annet halvår av 2001 en omfattende og helt nødvendig omlegging av Forsvaret. Stortinget har fastlagt at omleggingsperioden er fra 2002 til 2005. Det var viktig å komme tidlig i gang med omstillingen slik at Forsvaret kunne vinne tid. Derfor ble det iverksatt en rekke strukturtiltak allerede i annet halvår av 2001, rett etter Stortingets vedtak i juni 2001. En perfekt "tjuvstart" kan vi kalle det.
  

• Målet er et moderne og fleksibelt forsvar. Et moderne forsvar innebærer at alle enheter i Forsvarets styrkestruktur skal holde et høyt nivå når det gjelder kompetanse, utrustning og evne til å operere sammen med allierte styrker. Forsvaret må tilpasses både de endrede nasjonale utfordringer, og de allierte behov og de forventninger som Norge blir møtt med internasjonalt. Et fleksibelt forsvar innebærer at vi lett kan tilpasse oss endringer i verdenssituasjonen.

• Det er viktig at Forsvaret gjennomgår en umiddelbar og omfattende omlegging for å kunne løse nasjonale og internasjonale oppgaver, både på kort og lang sikt. Omleggingen krever store endringer i forsvarsstrukturen. I hovedsak er det tre hovedutfordringer som vi møter i omstillingen. Det er de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer som jeg har skissert over, det er organisering av Forsvaret i forhold til dets oppgaver og det er ressurstilgang i forhold til ressursbehov.

• Helst skulle vi selvsagt sett at omstillingen hadde gått enda raskere. Slik det er nå, må vi både drive omstilling, bidra internasjonalt og forbedre vår operative evne samtidig. Det er klart at dette er en stor utfordring i praksis.
  

• Omstillingen vil imidlertid ikke være avsluttet i 2005. Vi skal i fremtiden ha et fleksibelt forsvar, noe som krever at Forsvaret må være i kontinuerlig omstilling. Vi skal ha et forsvar som er samstemt og moderne, med topp kvalitet på soldatene, og der erfaring fra operasjoner og allierte øvelser gir oss internasjonal anerkjennelse. Norge har som mål å være blant de beste landene i NATO.

• Etter Stortingsvedtaket i 2001 var det fortsatt en ubalanse mellom vedtatt struktur og de midler Stortinget hadde stilt til rådighet for å finansiere denne strukturen. Denne balansen ble imidlertid våren 2002 sikret gjennom justeringer i den vedtatte struktur.
  

• Vi er veldig fornøyd med å ha fått til ett forsvarspolitisk forlik i Stortinget. Stortinget har vedtatt en ramme for Forsvaret på 118 milliarder 2002-kroner for perioden 2002-2005.
  

• Rammene for Forsvarets virksomhet har altså falt på plass for flere år fremover, noe som er en historisk milepæl. Det er her snakk om veldig mye penger, men dette er penger som er helt nødvendig for at Forsvaret skal nå målet med omleggingen og moderniseringen.
  

• Et nødvendig virkemiddel for å lykkes med omleggingen er å redusere driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner per år - sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Vi skal ta igjen et etterslep i materiell-investeringer, og gjennomføre en videre modernisering. Dette klarer vi bare dersom strukturen og driftsutgiftene reduseres.
  

• Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet pr. 1. september 2000. Videre skal bygningsarealet reduseres med minimum 2 millioner kvadratmeter netto. Arealet som ikke skal inngå i ny struktur, skal i størst mulig grad avhendes og utrangeres. Klarer vi dette, legger vi til rette for å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir oss en betydelig forbedring av den operative evnen.
  

• Omleggingen så langt følger planen og er i rute med hensyn til strukturtiltak – det vil si opprettelser og nedleggelser av avdelinger. På personellsiden er i underkant av 3000 årsverk konkretisert, og personellet har i hovedsak sluttet. Omtrent halvparten av den bygningsmassen som skal avhendes, er utrangert.
  

• Vi er nå på slutten av det første året i omstillingsperioden 2002- 2005. Mange tiltak er gjennomført, mens mange utfordringer gjenstår
  

De viktigste utfordringene er:

• å styrke Forsvarets "spisse ende"
• å styrke evnen til strategisk ledelse
• å fortsatt ha kontroll over driftsutgiftene gjennom å fortsette arbeidet med å redusere antall årsverk og å frigjøre og avhende eiendom

2003:

• I det budsjettforslaget Regjeringen har lagt frem for Forsvaret i 2003, er videreføringen av omleggingen den viktigste oppgaven. Forsvarsbudsjettet for 2003 har en ramme på hele 29,6 milliarder 2003-kroner. Regjeringen følger dermed opp forsvarsforliket Stortinget vedtok om en ramme på 118 milliarder kroner for perioden 2002 – 2005. Videre følger regjeringen opp Stortingets forutsetning om å frigjøre midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Driftsbudsjettet reduseres med i underkant av to prosent i forhold 2002, mens investeringsbudsjettet økes reelt med fire prosent.

• Driftsbudsjettet for 2003 er på i underkant av 20 milliarder kroner.

• Forsvaret vil i 2003 prioritere deltagelsen i og rundt Afghanistan og norske styrkebidrag i KFOR, og har avsatt drøyt en milliard kroner til formålet. I Afghanistan er Norges bidrag styrket ved at det nå er sendt seks F-16 kampfly til operasjon "Enduring Freedom", for perioden 1. oktober 2002 – 1. april 2003. Flyene inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland. Norge skal videre være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan. Deltakelse i KFOR videreføres med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker bl.a. fra Storbritannia, Finland og Sverige.

• Den økonomiske rammen for Kystvakten videreføres i 2003. Den havgående delen av Kystvakten vil bli spesielt prioritert. Virksomheten i Redningshelikoptertjenesten videreføres innenfor eksisterende organisasjon, og inntil videre med nåværende beredskapskrav.

• Høy trenings- og øvingsstandard er nødvendig for å oppnå kort reaksjonsevne og for så å kunne operere i en flernasjonal sammenheng. Det skal derfor i 2003 satses på Forsvarets innsatsstyrke (FIST) og spesialstyrker. I tråd med de krav NATO har stilt til Norge, vil Hærens hurtige reaksjonsstyrke i FIST i løpet av 2003 bli operativ. Hæren vil få en forbedret evne til delta ved nasjonal og flernasjonal krisehåndtering.

• Omstillingen vil også få konsekvenser for Forsvarets strategiske ledelse. Forsvarets overkommando skal legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben opprettes til støtte for Forsvarssjefen i hans rolle som etatsleder for Forsvarets militære organisasjon. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført innen 15. august 2003. Ettersom det planlagte nye bygget for den strategiske ledelsen ikke vil stå ferdig på dette tidspunktet, må lokaliseringen skje midlertidig i flere bygninger på og ved Akershus festning.

• Investeringsbudsjettet i 2003 er på 9,8 milliarder kroner - herav 6,7 milliarder kroner til materiellinvesteringer, og 2,5 milliarder kroner til nasjonale investeringer i eiendommer, bygg og anlegg. En avgjørende faktor for at vi skal lykkes med omleggingen er at Forsvaret i 2003 klarer å holde nødvendig fremdrift i planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter med påfølgende innfasing i 2004 og 2005.

• Anskaffelse av nytt enhetshelikopter for Kystvakten, og Sjøforsvarets nye fregatter er store enkeltprosjekter i 2003. I tillegg kommer arbeidet med oppgradering av utstyr til F-16 kampfly for elektronisk krigføring.

• Forsvaret vil fortsatt prioritere investeringer i eiendommer, bygg og anlegg relatert til omstilling. Omleggingstiltak som blir prioritert for gjennomføring tidlig i planperioden, er knyttet til funksjoner som må være på plass for at virksomheten skal kunne flyttes til ny lokalisering. I planperioden 2003–2005 skal tilgjengelige ressurser til investering i EBA dessuten prioriteres mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner. Utbyggingen av Regionfelt Østlandet og nye befalsforlegninger på Rena er prosjekter som det skal brukes mye penger på i 2003.

Utvikling av Forsvaret på lang sikt

• Forsvarssjefen har fått i oppdrag å iverksette arbeidet med langtidsdokumentet "Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU)" for perioden 2006 – 2008. Forsvarsministeren har utformet et sett med retningslinjer for dette arbeidet.

• Retningslinjene tar utgangspunkt i at de sikkerhetspolitiske utfordringene gjør at Norge fremdeles har behov for å arbeide med å videreutvikle Forsvaret også på lengere sikt. Som tidligere nevnt er vi ikke ferdig med å omstille forsvaret i 2005. Vi må ha en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi skal fremdeles arbeide for et fremtidig forsvar som er moderne, alliansetilpasset og oppgavebasert, også utover inneværende planperiode for 2002-2005.

• Oppgavene som Forsvaret skal utføre må være styrende for styrkestrukturen og for hvilke kapasiteter som skal anskaffes. Forsvaret skal være i stand til å operere effektiv i samarbeid med allierte styrker. Vi skal kunne løse hele spekteret av NATOs oppgaver. Forsvaret må kunne anskaffe militære kapasiteter som etterspørres i alliansen. Det er også viktig med felles øving og trening med allierte styrker, og kanskje spesielt i Norge, slik at det også opparbeides erfaring i å gjennomføre operasjoner i NATOs nordområder.

• For at dette skal lykkes må Forsvaret være moderne. Vi må ha moderne utstyr, vi må ha nødvendig kompetanse. Styrkene våre må være fleksible og inneha en god reaksjonsevne.

• Et forsvar i langsiktig balanse er viktig. Forsvaret må styres slik at kompetanse og øvrige kapasiteter opprettholdes. Vi må i størst mulig grad unngå å gjøre den samme feilen som tidligere, nemlig å utsette investeringer, tære på lagre, utsette vedlikehold osv. Et langtidsperspektiv må være styrende for utviklingen i Forsvaret.

• Forsvarets styrkestruktur må videreutvikles. Utgangspunktet for en slik utvikling bør være langsiktige betraktninger om Forsvaret oppgaver, operative vurderinger, og NATOs kapabilitetsbehov og styrkemål.

Slik jeg ser det, må Forsvarets videre omstilling i neste periode skje langs fire hovedspor:

• for det første må vi reprioritere investerings- og driftsmidler knyttet til den eksisterende struktur
• for det andre må vi utvikle høyt spesialiserte kapasiteter, av begrenset størrelse men med høy beredskap og kompetanse, såkalte nisjekapasiteter.
• En tredje tilnærmingsmåte er å inngå i systematisk samarbeid med strategiske partnere, blant annet gjennom såkalt force pooling
• Den fjerde måten å utvikle nye styrkestrukturelementer på, er gjennom fellesfinansierte prosjekter i NATO-regi.

Hovedmålsettingen innenfor samtlige fire hovedgrupper er:

• å tilrettelegge for bred politisk enighet om å skape gode og forutsigbare rammevilkår for Forsvaret
• å videreføre arbeidet med å skape innsparinger i fredsdriften av Forsvaret, og vri ressursstrømmen i retning av operativ virksomhet
• å tilrettelegge for en videre modernisering av Forsvarets styrkestruktur, i tråd med blant annet de krav vi har vært med på å utforme i NATO.

Avslutning:

• Verden er i stadig forandring. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet er dramatisk annerledes enn for bare 15 år siden. Den største hovedutfordringen vi står overfor er at Forsvaret må omstilles for å kunne møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette er vår viktigste oppgave.

• Vi må få mer operativ kapasitet for pengene i forsvarsbudsjettet, og det må kontinuerlig jobbes for å ha balanse mellom finansiering og struktur.

• Norges innsats i Afghanistan viser at Forsvaret er på god vei til å bli både moderne og fleksibelt. Allerede nå ser vi at vi har blitt bedre på det vi skal bli bedre på. Vi har kapasiteter som er etterspurt innad i NATO-alliansen, og vi har styrket evnen til å delta internasjonalt.

• Den jobben vi nå gjør med å omstille Forsvaret, skal gjøre at vi blir enda bedre til å løse våre oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt.

• Omstilling av Forsvaret er en vedvarende prosess. Bare ved å tenke langsiktig og helhetlig på Forsvarets utvikling – med utgangspunkt i hvilke krav omgivelsene rundt oss stiller til vår operative evne – kan vi over tid oppnå det vi har som mål: Målet er et effektivt og robust forsvar, et forsvar som våre allierte i NATO tar seriøst, et forsvar som er et effektivt sikkerhetspolitisk instrument, og et forsvar som i enda større grad enn i dag er en spennende og utfordrende arbeidsplass.

• Takk for oppmerksomheten