Litt om reisemålene og noen små historiske glimt fra vårt nære og stadig like spennende granneland i vest
County Durham
På veg sørover fra storbyen Newcastle kjører vi gjennom County Durham. Byen Durham ligger ved elven Wear og var i mange hundre år en bastion til vern mot skottene. Det var en del av det gamle riket Northumbria. De fyrstelige biskoper av Durham styrte området med mesteparten av den makten som normalt hørte til kongen. Den store katedralen er et arkitektonisk mesterstykke – ”Half Church of God, half castle ’gainst the Scot” (Halvt Gudshus og halvvegs en borg mot skottene).
I katedralen finnes levningene av St Cuthbert (ca 634-687) som var en viktig helgen i middelalderens England. Han var soldat i sin ungdom, ble munk og eneboer, og ble i 684 valgt til biskop av Lindisfarne. Da vikinger angrep Lindisfarne i 875 flyktet munkene der og tok med seg levningene av St Cuthbert. Etter en tid kom de til Durham hvor de bygget et skrin til minne om helgenen. Området hvor de slo seg ned ved elven Wear var lett å forsvare og ble med tiden residensby for de fyrstelige biskoper. I dag er det store slottet en del av Englands tredje eldste universitet.
Yorkshire
er det største av de historiske grevskap i Storbritannia og dekker om lag 15.000 km2 – det vil si omtrent størrelsen av Hordaland – og med en befolkning på rundt 5 millioner.
Tradisjonelt er området delt i North, West og East Riding (fra gammelnorsk βriðing, tredjepart) pluss byen York.
Romerne kom til området i år 71, bygget et fort og kalte stedet for Eboracum, hovedstad i provinsen Britannica Inferior. De ble der til om lag år 400.
Anglerne kom til de britiske øyer i det 5.hundreåret, etter at den romerske provinsen Britannica hadde brutt sammen. Angeln er en halvøy øst for Flensburg og Schleswig. Sammen med anglere flyttet jyder og saksere til de britiske øyene og presset etter hvert kelterne ut til Wales og Skotland. Over tid smeltet nykommerne sammen til en felles kultur – angelsaksisk.
Deler av England ble senere erobret av skandinaver og de spilte en vesentlig rolle fram til Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford bridge i 1066 og Normannerne det samme året invaderte øyriket.
Et landemerke i York er den store katedralen – Minster of St.Peter – som ble bygget mellom 13. og 15.hundreåret og er den største gotiske kirken i England. Som erkebispesete er York nr 2 i Den engelske kirkes hierarki, etter Canterbury.
Det er introdusert et nytt flagg for Yorkshire-regionen med det historiske symbolet for England - St. Georg-korset. Men formatet er uvanlig, ettersom plasseringen av korset er som i de skandinaviske flagg. (Det norske flagget har i lengderetningen forholdstallene 6-1-2-1-12).
Dette spiller hen på at Yorkshire hadde nær forbindelse til Skandinavia, særlig i det åttende og niende hundreåret da nordmenn og dansker bosatte seg her.
Den hvite rose er vist på en skinnende sol og representerer det kongelige huset York. Den siste fra York som styrte England var Richard III som tok makten i 1483 og regjerte til han ble drept. Han er en omstridt figur i historien og er bl.a. portrettert i Shakespeares skuespill.
Den hvite rose har vært et symbol for Yorkshire siden Rose-krigen mellom husene Lancaster og York på 1400-tallet. I 1759 deltok soldater fra Yorkshire i slaget ved Minden i Tyskland. Det berettes at soldater fra Yorkshire-regimentene plukket hvite roser fra busker nær slagstedet, for å hedre sine falne kamerater. Siden den tid er den hvite rose et alment symbol for Yorkshire.
De første skandinaver kom trolig til de britiske kyster på slutten av 700-tallet . Eksempelvis er det i anglo-saksiske annaler nevnt at i året 787 dukket det opp tre skip fra Hærethaland – det vil si Hordaland. På 800-tallet var det hyppige angrep og det kom også skandinaviske immigranter som hadde en kultur som skilte seg fra den angelsaksiske. De skandinaviske enklavene økte i antall og omfang, og etter hvert ble vikingenes kontroll slik at det oppstod rene kongedømmer. Danelagen var et stort område som fra slutten av det 9.hundreåret ble styrt av danske og til dels norske vikinger helt fram til normannernes invasjon.
Et skandinavisk kongedømme var York – Jorvik – som ble erobret av en vikinghær i 866. Sagaen forteller at den berømte/beryktede Eirik Blodøks, sønn av Harald Hårfagre, en tid var konge i York inntil han måtte fly derfra og gjorde Orknøyene til sin base. Han ble drept i et slag i Skotland i 954.
Byen York ligger et stykke inne i landet ved elven Ouse som gav tilkomst til Nordsjøen. Arkeologene har det travelt med å avdekke vikingenes bosetting og kultur. Utgravningene viser at håndverk og handel var en viktig del av innvandrernes liv. De siste viking-plyndringer på denne kysten var i 1066 Da Harald Hardråde var på veg til Stamford bridge hvor han mistet livet og kongekronen.
Den norrøne arven kan ennå spores. I det nordlige England er det mange stedsnavn som vitner
om skandinavisk bosetting – eksempelvis endelser som – ”-by” og ”-thorpe” Gammelengelsk og norrønt var såpass likt at folk kunne forstå hverandre og det blandede språket i Danelagen førte til at mange norrøne ord ble tatt inn i engelsk
Green Howards – regimentet med en norsk historie
Richmond, Yorkshire har et museum for det sagnomsuste Green Howards, ett av Englands eldste regimenter, opprettet i 1688 for tjeneste under William av Oranien. Navnet skriver seg fra grønne uniformsoppslag, sammen med navnet på den første sjefen som var Charles Howard.
I 1940 ble regimentets første bataljon sendt til Norge som en del av den britiske 15.brigade for å hjelpe til med å stoppe de tyske invasjonstroppene. Det var for lite og for seint, men britene forsinket iallfall den tyske fremmarsjen i Gudbrandsdalen. Ved Otta ble de angrepet av tyske fly, artilleri og infanteri.
Britene savnet flystøtte og tyngre våpen og måtte vente til tyskerne var nær før de svarte med presis geværild. Tyskerne led ikke ubetydelige tap og var ikke i stand til å forfølge britene som retirerte mot Åndalsnes.
Regimentet tok våren 2006 farvel med sin ”Colonel-in-Chief” kong Harald. Da hadde
kongens familie hatt forbindelse med regimentet helt fra 1875. Den 6.juni 2006 ble Green Howards slått sammen med to andre regimenter fra Yorkshire til et nytt Yorkshire regiment. Datoen er ikke tilfeldig, for 6.juni er årsdagen for invasjonen i Normandie der alle de tre tidligere regimenter var med.
Kong Harald var æresoberst fra 1992. Han fulgte etter sin far kong Olav V og sin bestefar kong Haakon VII. Den aller første æresoberst var kong Haralds oldemor, dronning Alexandra som var gift med kong Edward VII.
Scarborough
er en gammel ferieby i North Yorkshire og her skal vi ha vår base under oppholdet.
Hotellet heter St Nicholas Hotell midt i den vesle byen. Det skal være et utmerket hotell som kan pryde seg med ***.
Scarborough var et navn som de første engelske settlere tok med seg til Amerika. Alt i 1658 fikk Scarborough på kysten av Maine status som ”by”. Staden hadde i 1676 hundre hus og mer enn 1.000 husdyr, men ble så ødelagt under angrep fra indianere. Først i 1702 ble byen gjenreist, etter at det var bygget et fort til vern mot indianerne.
Også York fikk en navnebror i Maine, US, den første engelske byen på det amerikanske kontinent.
Mr Scripp`s garage
Vi er ikke langt fra North Yorkshire Moors som er åstedet for den populære TV-serien Aidensfield (Heartbeat) , som har gledet noen hver av oss i årevis. Det er spilt inn mer enn 300 episoder. I TV-serien er landsbyen kalt Aidensfield, men det virkelige navnet er Goathland, en bitte liten landsby oppe på heiene mellom Whitby[1] og Pickering. Stedet er blitt en turistattraksjon, og det kan selvsagt være fristende å ta seg ”a pint” i Aidensfield Arms.
Vi må også få med oss Mr Scripp`s garage som stadig er sentral i serien.
EDEN CAMP Modern History Theme Museum
Dette er et uvanlig og prisbelønt museum som forteller om det britiske folket sin innsats under andre verdskrigen. Det var tyske og italienske krigsfanger i Eden camp i årene 1939-48. I dag blir noen av hyttene som italienske krigsfanger bygde i 1942 , brukt som museum der en med lyd og bilder syner hvordan livet artet seg på den tid. Hver hytte har et eget tema som viser hvordan britene levde under krigen – alt fra Chamberlains kunngjøring om utbruddet av krigen til fredsslutningen. Kanskje skulle en oppleve hvordan det var en natt under blitzen?
Union Jack
er en sammenstilling av flaggene for England, Scotland og Nord-Irland. I sin nåværende form skriver det seg tilbake til 1801. Det offisielle navnet er Union Flag
”Jack” betyr egentlig det firkantede flagget som ble ført i baugen på et skip.
NTS. januar 07.