Vår mest alvorlige oppgave var det såkalte polakkerslaget. Polske og serbiske soldater, som hadde kjempet på alliert side under krigen og som ikke ville hjem på grunn av kommuniststyret, var stasjonerte i en tidligere tysk leir, rundt 50-60 km. fra Hôxter, hvor vi lå. Der var også kvinner og barn i leiren. Polakkene og serberne var bevæpnet. De var et problem for folkene i distriktet, ved at de bedrev røveri av bøndenes produkter, både fra mark og fjøs. Det hendte også at de om nettene stoppet og plyndret forsyningstransporter. Engelskmennene forsøkte å avvæpne ”røverne”, det kom til et sammenstøt hvor det ble brukt våpen med falne på begge sider.
2. bataljon fikk så ordre om å storme leiren og avvæpne polakkene og serberne. Før angrepet ble satt i verk, hadde de norske offiserene rekognosert, slik at vi var godt forberedt. Kl. 00.00 gikk alarmen i leiren hos oss, og da visste vi at alle skulle stille i ridehallen med våpen og utstyr. Oberstløytnant Reidar Løvlie, som var sjef for 2. bataljon, holdt en tale og gav instruksjoner om nattens aksjon. Forsøkte noen å rømme, skulle vi rope ”Holdt!” en gang, og dersom ordren ikke ble fulgt, skulle det skytes for å drepe.
Ca. kl. 01.00 var vi opplastet i lastebiler og panserkjøretøyer, og i tre-tiden om natten var vi fremme. Vi fikk plassert ut vakter med mitraljøser uten at det ble oppdaget av polakkene og serberne. Norske, spesialtrente soldater ble kjørt med panservogner mot de polske og serbiske vaktpostene. De hoppet av vognene i fart, og rett i brystet på vaktpostene, som ble avvæpnet. Ellers ble det løst to skudd, med to sårede polakker som resultat.
Det ble beslaglagt en hel del våpen under razziaen, som gikk gjennom hele leiren. Det var mye skriking av noen kvinner, da vi entret sovesalene. Vi tømte ut en masse sats og hjemmebrent, produsert av sukkerroer som var stjålet fra tyske bønder.
Ellers gikk aksjonen fint. Aksjonen ble avsluttet kl. 10.00, og vi kunne returnere til vår egen leir i Hôxter.
